Marja

Marja og de andre teaterfigurene i produksjonen var store, henimot menneskestørrelse. De mindre viktige karakterene, som for eksempel borgerne, var mindre i størrelse.  

Rottefangeren ble oppført 41 ganger i 1988. Den ble invitert til Festspillene i Nord-Norge i juni 1988.

Se forøvrig de andre teaterfigurene i oppsetningen Rottefangeren som er registrert i databasen. Disse er: Borgemester, Borgemesterfrue og Mor. 

I et intervju med dramatiker Helge Andersen i Aftenposten uttaler han følgende: "For meg har det vært meget spennende å oppleve det fra den andre siden. Jeg er blitt kjent med frustrasjonene hos forfatterne. Man må kunne gi etter, men holde på det man virkelig står for i teksten, sier han etter erfaringer som likevel smaker søtt, og nok kan gjentas." (Tone Myklebust i Aftenposten, 4.5. 1988).  

Kilde: Mona Wiigs private arkiv. Intervuju  med dramatiker i Aftenposten, og anmeldelse av produksjonen i Harstad tidende.  

Giver: Mona Wiig.

Transportert 13.11. 2019.

Ansiktet til Marja var formet i leire og deretter støpt med bomullsgas og trelim. Ansiktetsuttrykke var pikeaktig med store øyne, kinn, en lien nese og munn.  Hun hadde en kraftig hårmanke som var laget av garn.

Kroppen besto av et brystparti og over det hadde hun en kjole med høyt liv. Den hadde lag av lange tøystykker i bomull med ulike blå sjatteringer. Ermene var vide slik at figurspilleren kunne skjule sin arm inne i dem. Hånden til figurspilleren var hånden til Marja. Figurspillerens ben og føtter kunne også illudere Marjas føtter - i visse scener.  

En stang var festet i ansiktsmasken med forlengelse til figurens brystparti. Stangen var figurspillerens styringshåndtak. Figurspilleren holdt Marja med en hånd og spilte hennes arm med den andre hånden, m.a.o. figuren hadde kun en arm å uttrykke seg med - om gangen. Det var mulig å veksle mellom hvilken hånd som spilte med Marja eller med armen/ hånden hennes. Den lange kjolen kunne, om nødvendig, skjule deler av figurspillerens kropp.

Marjas konstruksjon var en forenklet bunrakueknikk. Estetikken i denne produksjonen vekslet mellom synlige og delvis skjulte figurspillere. Det gjorde det mulig å utvide både figurene og figurspillernes uttrykksmuligheter. Det var glidende overganger mellom figur, figurspiller og skuespiller.  

Figurspiller Anne Thomte fortolket og gav scenisk liv til teaterfiguren Marja.

Rottefangeren ble invitert til Festspillene i Nord Norge (Barnas Festspill i Harstad, juni 1988). Den kunstneriske målsetning for årets festival var å presentere de fire "for tiden fremste dukketeatergrupper i landet". (Brev av 22.10. 87, v/ Bjørn Hulleberg, daglig leder). 

Sigurd Stenersen skriver følgende: "Ungene ropte ut sitt bravo til slutt, må en få tilføye i all beskjedenhet: Bravissimo. Barnas Festspill har invitert til dukketeaterfestival, dette var tredje oppsetningen. Og det gir ganske kolossale forventinger til de gjenstående. Christiania Teater har her laget en fantastisk dukkeforestilling over eventyret om him rottefanger i Hameln, og den kommer de til å høste ovasjoner for. Denne forestillingen opplever jeg som en nyskapning i norsk sammenheng, og glad er jeg over å ha fått se den." (Harstad Tidende, 22. juni 1988).   

Rottefangeren ble oppført 41 ganger i 1988.