WoCalling

I WoCalling samarbeidet Røyst med koreografene Ingri Midgard Fiksdal og Shi Pratt, som sammen med dansere fra Norge og Zimbabwe skapte bevegelser som sto i forhold til og var integrert i den originalkomponerte musikken og poesien.

Med tematisk kvinnelig identitet i kunsten som grunninspirasjon hadde WoCalling som mål å styrke fellesskapet mellom kvinner som krysser grenser og kunstneriske uttrykk. Denne utvekslingen av kunstneriske metoder og erfaring manifesterte seg i en blanding av dans og musikk der musikksjangrene jazz, tradisjonell afrikansk musikk, norsk folkemusikk og improvisasjon blandet seg med Kvinnen.

Temaet for WoCalling var kvinnelig kunstidentitet. Kunstnerne ønsket å arbeide med kvinner og kvinners rolle som kunstnere og kreative utøvere i dagens kunstindustri, og videre med kvinners rolle som mennesker og individer. Ettersom kunstnerne så på dette som nært sammenknyttet, hadde de som særlig mål å se på forskjellene og likhetene mellom kvinnelige kunstnere verden over. Noen spørsmål de forholdt seg til innen denne tematikken var: Finnes det universelle spørsmål relatert til kvinnelig identitet som står uavhengig av kultur og kontekst? Er den kreative kvinnen ulik den kreative mannen? Og hvis hun er det, hvordan manifesterer det seg i det kunstneriske uttrykket? Hva er dominerende – det faktum at vi er kvinner eller vår kulturelle arv?

Målet med WoCalling var å lykkes i en kombinasjon av dans og musikk, og en likestilt forening av vestlige og afrikanske musikk- og dansetradisjoner.

I musikken ble stemmen valgt som hovedinstrument. Fra et psykologisk ståsted er kvinnestemmen annerledes enn mannsstemmen og derfor den viktigste effekten: En manifestasjon og et kommunikasjonsverktøy i WoCalling. Gjennom å bruke stemmer i sang og improvisasjon, samt tekster i rapping og poesi, blir sangerne de viktigste formidlerne av budskapet.

Vokalkvartetten Røyst bidro med fire av de åtte sangerne som utgjorde frontlinjen av sangere i WoCalling. I tillegg brukte WoCalling musikere som spilte både tradisjonelle instrumenter fra Zimbabwe (mbira og marimba) pluss vestlige instrumenter (tuba, saksofon og piano). Musikerne arbeidet med materiale komponert av Røyst-medlemmene.

I dans er kvinnekroppen den mest åpenbare universelle manifestasjonen av kvinneidentitet. Det finnes mange interessante muligheter i det å sammenligne mannskropper og kvinnekropper; og koreografien i WoCalling utforsket hva som utgjør de typisk feminine bevegelsesuttrykkene i norsk og zimbabwisk samtidsdans og tradisjonell dans.

I tradisjonell dans virker det som om kjønn dikterer forskjellige oppgaver, mens kjønnene opererer på et mer likestilt nivå i samtidsdans. Koreografene Ingri Midgard Fiksdal og Shi Pratt var interessert i de vanlige klisjeene knyttet til hvordan det er meningen at en kvinne skal danse i de to forskjellige kulturene, og de ønsket å utforske disse klisjeene samtidig som de arbeidet mot et felles feminint uttrykk som unngikk dem. De moderne danserne Shi Pratt (Norge/USA/Israel) og Sophie Arstall (Storbritannia), kroppsliggjorde ideene gjennom improvisert dans i samarbeid med den zimbabwiske tradisjonsdanseren Maylene Chengerai.

WoCalling - Røyst in Collaboration ble støttet av Utenriksdepartementet (reisestøtte-Scenekunst), Fond for utøvende kunstnere, TÆL Sparebank 1 stipend og Fredskorpset.

Kilde:

Myspace, myspace.com, 28.11.2010, http://www.myspace.com/wocalling