Bare en våt munn

Beskrivelse av forstilling:

Scenekunstnerne Madeleine Nilsen og Katja Lindeberg reiste på livmorsfestival, dykket ned i litteraturen, ransaket sitt eget kjønnsspill og søkte etter sin indre – og ytre – gudinne i forarbeidet til forestillingen ”Bare en våt munn”. Men først og fremst snakket de med jenter og kvinner. 

«Dersom kvinner har mislyktes i å skape ‘allmenngyldig’ kunst fordi vi er fanget i det personlige, hvorfor ikke da gjøre det ‘personlige’ allmenngyldig og gjøre det til gjenstand for vår kunst?» Chris Kraus 

”Bare en våt munn”er en dokumentarisk teaterforestilling der Lindeberg/Nilsen undersøker den vestlige kulturens idéer om kvinnelighet. Materialet er et tjuetalls rå og ærlige dybdeintervjuer med kvinner i ulike aldre og bakgrunner. Hvordan forholder vi oss til en kvinnelig identitet som forventes utspilt og opprettholdt av kvinner. Hva skjer med kvinnen når hun defineres som kvinne? Hva finnes bak vår egen iscenesettelse? I gråsonene? I de historiene vi aldri forteller? Historiene om seksualitet, kropp, skam og maktspill. 

70 % av tekstmaterialet i denne forestillingen er direkte hentet fra intervjuer. 

”Den unge kvinne kunne simpelthen være seg selv. Men hva er ”seg selv”? Jeg mener, hva er en kvinne? Jeg forsikrer dere, jeg vet ikke. Jeg tror ikke dere vet det heller.” Virginia Woolf

KILDER:  

Katja Lindeberg, E-post, 01.06.2019

Katja Brita Lindeberg Produksjoner, katjabritalindebergproduksjoner.no, 31.07.2019, https://www.katjabritalindebergproduksjoner.com/bare-en-vat-munn

Markedsføring / dokumentarfilmskaper: Kristin Nordsæther

Støttet av: Norsk kulturråd, Fond for lyd og bilde, Fritt ord, Trøndelag fylke, Trondheim kommune, spenn.no, Fond for frilansere, Dramatikkens hus og Dansit 

 Chris Erichsen, Scenekunst.no, 10.desember

««Gjennom min oppvekst og ungdom er det kvinnelige felleskapet blitt tredd nedover hodet mitt som en gigantisk livmor og jeg har veldig raskt fått pustebesvær». Dette skrev mitt følge på torsdagens siste forestilling på Showbox, Bare en våt munn, i en epost dagen etter. Hun er et barn av 1970-tallsfeminismen og kunne ikke komme seg raskt nok bort derfra. Men torsdag kveld på Black Box teater skjedde det noe: «I Bare en våt munn kjente jeg et oppriktig fellesskap med disse unge kvinnene, alle kvinner, gjennom alle tider. Endelig kunne jeg uanstrengt synke inn i søsterskap, skam, stolthet, moderskap og nærhet, sammen med alle kvinner som befant seg i salen der og da.»

Attesten kan i seg selv stå som et statement om forestillingens relevans. (-)

Det dokumentariske, intervjubaserte elementet, måten de hele veien hopper fra en situasjon til en annen, kombinasjonen av tilsynelatende ukombinerbare elementer, den enkle, direkte måten å henvende seg til publikum på, sammen med galskapen og det vaudevilleaktige, gjør dem til yngre slektninger av, og arvtakere etter, Verk produksjoner. Uten at det på noen måte skal eller kan brukes mot dem, tvert imot.»

Under Dusken, Johanne M. Lund, 5.10.2018

«Intelligent, sår og morsom sceneforestilling om å være kvinne. (...) Forestillingen er søt, rar, fin og ikke minst modig. Med humor og varme er dette rett og slett umulig å ikke bli sjarmert av. Bare en våt munn er et svært vellykket sceneshow som forhåpentligvis vil settes opp flere ganger etter dette. For ordens skyld: Mannen ved siden av meg anbefaler også dette på det varmeste.»