Faren satt på første benk og moren satt på annen og Knoll og Tott på galleri og lo som bare faen

Faren satt på første benk og moren satt på annen og Knoll og Tott på galleri og lo som bare faen (1975) av Perleporten Teatergruppe handlet ifølge gruppa om å danne seg sine egne meninger og å tenke uavhengig av andre menneskers syn.

I et intervju, skrevet av journalist Arild Abrahamsen i Telemark Arbeiderblad (18.02.1977) - under én av Perleportens mange Knoll & Tott-turneer i Norge, sa Karl Hoff eller Birgit Christensen bl.a. dette:

"Det viktigste med dette stykket er å forsøke å få unge mennesker til å begynne å tenke selv og velge selv, uavhengig av hva som er blitt dyttet på dem av foreldre og samfunn. Når en skal forsøke å formulere det i et intervju låter det skrekkelig firkanta, men det får ikke hjelpe. Vi forsøker å si noe om hvordan selvtilliten og evnen til å tenke selv blir stanset. Om hvordan man mister kjærlighetsevnen. Stykket er en slags dialog mellom konservative holdninger til moral og kjønnsroller og dét vi prøver å sette opp som våre egne meninger."

KILDE:

Perleporten Teatergruppes arkiv. Giver: Karl Hoff, 10.05.2009

Erik Pierstorff, 23.01.1976, Dagbladet [Oslo]:
"Et høydepunkt i denne scenelek ble for mange av oss parodien på sånt barneteater som forstår seg på barna og taler like til dem: Teatergruppa 'Kinkliane Koff' fra Horten var et nydelig bruk av det gamle grep 'Spillet-inne-i-spillet'. Men fremfor alt funksjonerte forestillingen som helhet frem til den nesten tilfeldig hen-hviskende sluttakkord, som fikk kraft fra hele det spill som var gått foran."

Viggo, Gateavisa, Nr. 4-1975 [Oslo]:
"Stykket er politisk teater på sitt beste. Det skildrer kjernefamiliens undertrykkende sirkel på en måte som tar i bruk alle teaterformens kommunikasjonsmuligheter. Tema blir behandla uten den intellektualiseringa som preger de fleste politiske onanister på venstresida. Og i motsetning til å gi folk ferdiglaga løsninger, ender Perleportens teaterorgasme i følgende konklusjon: Tenk sjøl! Bedre kan det ikke sies. Se sjøl..."

Tone B. Jamholt, 25.03.1976, Arbeiderbladet [Oslo]:
"Oslo kommune inviterte meg og mange andre til å se stykket i Munchmuseet en gang i vinter. Det var Bydelsutvalgenes Fellessekretariat som hadde fått nyss om at dette stykket måtte vises fram, og som sørget for at vi fikk denne opplevelsen. Jeg tror det var enstemmighet blant alle de folkevalgte bydelsutvalgfolk som var tilstede, at dette var godt. For Perleporten må det da være en bittersøt pille at de nå ikke støttes. For stykket var rystende godt. Sjelden har jeg opplevd noe som til de grader har truffet meg hjemme. En selv - i oppdragerrollen - ble utlevert på scenen, men uten at man følte at nå blir jeg trampet på. Dette var nemlig ikke propaganda, men teater. Nyanser og menneskelig romslighet var det plass til. Vi fikk "Gud, fedreland og kjernefamilie" servert på ett brett. Bare ved å ta teateret som uttrykksform alvorlig kan man få til et slikt stykke. Perleporten regner med at de har nådd om lag 3000 mennesker, og de har sikkert nådd mennesker som ikke så lett trekkes til teatersalongene."