Fattigjenta, bingoprinsen og det magiske pølsevannet

Iscenesatt lesning som form:

Lesninger forbindes ofte med en rad skuespillere på stoler eller barkrakker med manus i hånden eller på notestativ. Dette kan være en fin måte å presentere en tekst på. En iscenesatt lesning er likevel noe annet enn dette da en iscenesatt lesning innebærer en form for iscenesettelse. Skuespillerne har hatt teksten i god tid på forhånd og det er litt lengre prøvetid. Men det viktigste er at regissøren har tatt noen klare valg mht. komposisjon, visuelle virkemidler, musikk m.m. En iscenesatt lesning ligner derfor mer på en forestilling. I motsetning til i prosessen mot en forestilling kan imidlertid lesningen som form åpne for andre typer regigrep og nye tilnærmingsmåter for skuespillerne. De kan ta valg som ikke ville vært mulig i en forestilling, men som nettopp i en slik lesning er interessante og forløsende. Ofte vil dette være estetiske valg som innebærer en form for eksperimentering.

Det Åpne Teater har utviklet en viss kompetanse og erfaring innenfor lesninger – både iscenesatte og ikke iscenesatte. Teatret ønsket å videreutvikle dette gjennom å inkludere en scenograf i arbeidet med iscenesettelsene, for å berike ikke bare det visuelle, men også for å være med på å skape rom som frigjør skuespilleren i sitt arbeid. Iscenesatt eller ikke – lesninger skal ha kort prøvetid og være preget av modige valg og hevet puls – det er en del av appellen både for utøvere og publikum.

Kilde: Det Åpne Teater, detapneteater.no, 25.10.2010, http://www.detapneteater.no/pub/daat/forestillinger/?aid=686&cid=17&sac=all&viewall=1#daat