Salt'N'Pepper serverer den tredje sjimpanse

Salt'N'Pepper serverer den tredje sjimpanse (2009) var en teaterproduksjon av Søstrene Andrews.Salt'N'Pepper serverer den tredje sjimpanseer en historie med figurene Salt og Pepper, Jane Goodall, best kjent som kvinnen som levde med sjimpanser, tidligere politiker og feminist Berit Ås i rollen som Orakelet fra Ås og dj´en Jester i rollen som Spinderella. PRoduksjonen ble spilt på Black Box Teaters Lille scene.

Regissør var Hildur Kristinsdottir.

Informasjon

(Objekt ID 7533)
Objekttype Produksjon
Premiere 21. nov. 2009
Produsert av Søstrene Andrews
Publikum Ungdom, Voksne (fra 16)
Språk Norsk og Engelsk
Uttrykksformer Teater, Hip Hop, Multimedia, Musikk, Dans, Satire
Spilleperiode 21. nov. 2009  
Les mer

Salt'N'Pepper serverer den tredje sjimpanse av Søstrene Andrews tar for seg 80- og 90-tallet og især Søstrene Andrews ungdomshelter, tidenes bestselgende kvinnelige rap-gruppe, Salt'n'Pepa.

Søstrene Andrews er en teatergruppe bestående av de to auteurene og scenekunstnerne Maria Dommersnes Ramvi og Hildur Kristinnsdottir. Forestillingen er gruppens andre produksjon. Den første, Søstrene Andrews: Faen, verden brenner, var eksamensarbeidet til Ramvi og Kristinnsdottir ved Akademi for Scenekunst ved Høgskolen i Østfold.

I forestillingen Salt'N'Pepper serverer den tredje sjimpanse møter publikum de kvinnelige rapperne Salt og Pepper som, samtidig som de underholder med rap, dans, klesskrift, klatring og mer forteller om hvordan det er å være kvinnelig underholdningsartist idag. I denne svært raske forestillingen blir Salt, den hvithudete, alvorlige, innesluttede og den som vil redde verden, og hennes motsats, den mørke Pepper, som er utadvendt og klar for å underholde, satt opp mot hverandre og utnyttet av bakmenn.

I Salt'N'Pepper serverer den tredje sjimpanse blir de dessuten stadig avbrutt og korrigert av Nina Eileen Sponnich i rollen som sjimpanseforsker Jane Goodall. Goodall sitter på et nivå over scenen og observerer det hele. Også den kjente norske feministen Berit Ås er med i forestillingen gjennom storskjerm, hovedsakelig som kilde til feministiske utsagn.

I programmet til Black Box Teater ble Salt'N'Pepper serverer den tredje sjimpanse presentert slik:

"Rapperne Salt-Maria, Pepper-Hildur og Jester-Spinderella møter sosialpsykolog Berit Ås og Dr. Jane Goodall for å utforske ideer, synge, breake og finne mening og sammenheng i en jungel av politisk korrekthet, likegyldighet, egoisme og avhengighet."

Prosjektet er støttet av Norsk kulturråd, Spenn.no, Fond for utøvende kunstnere og Seanse - senter for kunstproduksjon.

KILDER:

Scenekunst, http://www2.scenekunst.no/forside.nml?category=, 1910.2010, http://www2.scenekunst.no/artikkel_6546.nml

Medvirkende
Navn Rolle
Maria Dommersnes Ramvi – Manus
Hildur Kristinsdottir – Manus
Maria Dommersnes Ramvi – Regi
Marius Kolbenstvedt – Regi (Medregissør, øye utenfra)
Hildur Kristinsdottir – Regi
Maria Dommersnes Ramvi – Koreografi
Hildur Kristinsdottir – Koreografi
Jester – Musikk
Signe Becker – Visuelt design
Signe Becker – Scenografi
Jester – Lyddesign
Tilo Hahn – Lysdesign
Maria Dommersnes Ramvi – Skuespiller (Salt)
Jester – Skuespiller (Spinderella)
Hildur Kristinsdottir – Skuespiller (Pepper)
Nina Eileen Sponnich – Skuespiller (Jane Goodall)
Berit Ås – Skuespiller (Orakelet fra Asker)
Kristinn Gudlaugsson – Foto
Spilleplan
25. nov. 2009Lille scene (Marstrandgata) – Forestilling
24. nov. 2009Lille scene (Marstrandgata) – Forestilling
23. nov. 2009Lille scene (Marstrandgata) – Forestilling
22. nov. 2009Lille scene (Marstrandgata) – Forestilling
21. nov. 2009Lille scene (Marstrandgata) – Urpremiere
Presseomtale

Maja Løvland,24.11.2009, Kvinnen er undertrykt og verden går under. Love., Scenekunst, scenekunst.no, 19.20, 2010, http://www2.scenekunst.no/artikkel_6546.nml:
"Historien er i grunn ganske enkel: Kvinnen er undertrykt og verden går under. Love. Men måten den fortelles på er vel fragmentert og litt overlesset, synes jeg. Rommet er fullt av bildekk, taustigene henger ned fra taket som jentene kan klatre i som aper. Her er ghettomur på den ene kortsiden og sølvglinsende discovegg på den andre. Jentene blander inn klassiske ballettrinn i hiphopen, tåspisssko i rap-outfit. De legger frem faktasetninger mens de høylytt hulker. Rapmusikken, grafikken, dansinga og de scenografiske, visuelle tegnene i forestillingen må man selv ordne til en helhet. Det er som om delene i historien ikke helt passer sammen, at historien virker litt konstruert. Men det er også mye fint."