Hamburger Allee

I Hamburger Allee samarbeidet koreograf Henriette Pedersen med komponisten Lars Petter Hagen, som for anledningen dekonstruerte den vestlige musikkhistorien, eksemplifisert gjennom Wagner, i det som framsto som en humoristisk kommentar til begreper som tradisjon og historie.

Henriette Pedersen har i sine tidligere arbeider lett etter det underliggende - det skjulte, hemmelige, løgnaktige og erotiske i den fordekte virkeligheten vi tar del i. Med forestillingskonseptet Utidig innsyn (2000) tok Pedersen for seg kunstens autonomi og autentisitet sett fra kunstgalleriet. Med Small Stick Big Bird (2004) ble elementer fra performancekunsten og teateret inkludert, ved at hun arbeidet med karakteroppbygning og lyd som bærende del av den konseptuelle helheten.

Med Hamburger Allee fortsatte Pedersen sitt teatralske, iscenesatte arbeid innenfor grensene av sin absurde fantasiverden, mens hun undersøkte begrepet identitet i en ny sammenheng av klisjébefengt, uavklart vestlig kultur. Tilnærmingen var ironisk og problematisert.

I Hamburger Allee hadde Pedersen satt sammen et forestillingsprosjekt der alle elementene skulle være likestilte. Resultatet ble en forestilling om uavklarte relasjoner mellom en gruppe mennesker. Disse menneskene forholdt seg tilsynelatende til hverandre etter et gitt sett regler, det være seg absurde, perverse og burleske, men som også viste seg å være tydelige og konsekvente rammer.

I programmet til Black Box Teater ble forestillingen omtalt slik:

"Hamburger Allee er verken Hamburg eller Tyskland, men kanskje det stedet vi alle befinner oss - hjemme - i den upolitisk korrekte bunkersen i stuen der vi lever ut vår normalitet. Nærmest uniformert går danserne inni et spill hvor alle har doble agendaer og hvor privatlivet opprettholdes i det skjulte. Men under den politiske masken vi ofte bærer, er vi bare komiske, nevrotiske, paranoide, perverse - og egentlig ganske normale - i allefall sett med Henriette Pedersens pussige og skeive blikk."

Selv beskrev Henriette Pedersen forestillingen slik, i en artikkel om Oktoberdans i Bergens Tidende:
"- Jeg jobber med outrerte karakterer, og stykket har en narrativ struktur, men fortellingen brytes ned hele tiden. Komponist Lars Petter Hagen er sentral, han dekonstruerer Wagners musikk. Stykket er en parallell dekonstruksjon av musikk og handling. Forestillingen er veldig teatral. Publikum bruker gjerne å både le og gråte under mine oppsetninger. Det skjer kanskje her også. "

BIT Teatergarasjens forestillingsprogram sa det følgende om Hamburger Allee (utdrag oversatt fra engelsk):

"Med Hamburger Allee kommenterer Pedersen den objektifiserte kroppen i koreografier der de høytsvevende utøverne framkaller kroppsvæsker i utadrettede hyperseksuelle eller aseksuelle (men definitivt uansett seksuelle!) bevegelsesmønstre. Vi møter dansere som er opptatt av fysiske oppgaver (med elementer fra propaganda, selvforsvar og funksjon) som til tider utfører de samme bevegelsene og handlingene, men med diametralt motsatte konsekvenser. Utøverne fortsetter med funksjonelle handlinger der de (bokstavelig talt) skaper systemene de er en del av – utøverne setter selv opp rammeverket for sitt "gesamtkunstverk" der situasjon, funksjon, lyd og bevegelse etableres fra scenen."

"I Hamburger Allee er samarbeidspartnerne skikkelser i utvikling, med omfattende underliggende biografier som bidrar til det fysiske spillet på scenen. Men for Henriette Pedersen er et arbeid om karakterutvikling ikke gjort for å skape et taust situasjonsbasert teater, men snarere et redskap for å bygge oppmuntring, motivasjon og troverdighet i forholdene som gjennomføres på scenen. Utøverne har sterk støtte i Maria Bolins kostymedesign. Hun legger sammen med Pedersen en klar fortellerføring på utøverne, en mann i lammefosterskinn (eller "persisk pels") med puffermer, en kvinne (eller er det en mann?) i en heldekkende drakt med maske. Pedersen fortsetter i Hamburger Allee å kommentere mennesket som dyr, eller et objektifisert følelsesvesen, nær fascinasjonen for det ekstreme mangfoldet som eksisterer i den forbudte eller tabubelagte rituelle seksuelle undergrunnen."

"Betydningen – eller "oppfatningen av betydning, forklaring eller en grunn til noe" – er en sammensetning av erfaringer som lukt, smak, form og farge. Hamburger Allee kan bli forklart som en kollaps i forståelse etter at man har blitt framstilt for en serie erfaringer som tilsynelatende leder fram mot en mening. Skikkelsene kjemper mot definerte roller og fysiske oppgaver som leder oss til å forstå et system, men som alltid med systemer er de uleselige fra utsiden – hva betyr det? Hva slags mening har utøvernes praktiske og dysfunksjonelle handlinger?"

"Komponist Lars Petter Hagen stanser utøvernes rollespill gjennom å la dem sample og spille tilbake Wagner gjennom megafoner. Musikken blir en konkret og poetisk kommentar til begreper som tradisjon og historie. Bruken av Wagner, med uavklarte aspekter slik som hans antisemittisme og bruken av hans musikk i propaganda er i seg selv problematisk, men når Pedersen og Hagen tar i bruk hans musikk, er det først av alt med kjærlighet og omsorg for den romantiske komponisten."

Hamburger Allee var støttet av Norsk kulturråd, Fond for lyd og bilde, Fond for utøvende kunstnere og Det norske komponistfond.

KILDER:

Black Box Teater Oslo. Høstprogram 2006. Black Box Teater Oslo [Oslo], 8-9.

Gorseth, Olav (18.10.2006). Utstillingsvinduet Oktoberdans. Bergens Tidende, bt.no, 01.12.2010, http://www.bt.no/bergenpuls/Utstillingsvinduet-Oktoberdans-306724.html

BIT Teatergarasjen, Oktoberdans 2006. Forestillingsprogrammet samt nettlenke, 11.09.2010: BIT Teatergarasjen

"Henriette Pedersen er en koreograf med en frodig, visuell fantasi. I tidligere forestillinger har hun benyttet seg rikelig av kunstverdens tradisjoner og skikker i harselaser med gallerier og vernissasjer. Siden har hun tilnærmet seg teatrets konvensjoner med den samme befriende frekkheten."

Melanie Fieldseth, Bergens Tidende