Ta fatt
Ta fatt (1988) var en performanceproduksjon av RLJ Teatret. Produksjonen ble urfremført på Black Box Teater i Oslo.
Manus, regi og skuespill ved Roy Lie Jonassen.
Informasjon
(Objekt ID 70674)| Objekttype | Produksjon |
| Premiere | 13. sep. 1988 |
| Produsert av | RLJ Teatret |
| Språk | Norsk |
| Emneord | Solo, Performance, Drama, Komedie, Tragedie |
| Spilleperiode | 13. sep. 1988 — 30. jul. 1989 |
| Sist endret | 26.01.2024 |
| Opprettet | 22.02.2017 |
Krav til spillested
| Sist endret | 26.01.2024 |
| Opprettet | 22.02.2017 |
KILDER:
Buresund, Inger og Anne-Britt Gran (1996): Frie grupper og Black Box Teater. 1970-1995, adNotam Gyldendal, Oslo
| Navn | Rolle |
|---|---|
| Roy Lie Jonassen | – Manus |
| Roy Lie Jonassen | – Regi |
| Roy Lie Jonassen | – Skuespiller |
| 30. jul. 1989 – Lille scene (Vika), Black Box teater | Forestilling |
| 29. jul. 1989 – Lille scene (Vika), Black Box teater | Forestilling |
| 28. jul. 1989 – Lille scene (Vika), Black Box teater | Forestilling |
| 27. jul. 1989 – Lille scene (Vika), Black Box teater | Forestilling |
| 22. jul. 1989 – Lille scene (Vika), Black Box teater | Forestilling |
| 21. jul. 1989 – Lille scene (Vika), Black Box teater | Forestilling |
| 20. jul. 1989 – Lille scene (Vika), Black Box teater | Forestilling |
| 19. jul. 1989 – Lille scene (Vika), Black Box teater | Forestilling |
| 18. sep. 1988 – Lille scene (Vika), Black Box teater | Forestilling |
| 17. sep. 1988 – Lille scene (Vika), Black Box teater | Forestilling |
| 16. sep. 1988 – Lille scene (Vika), Black Box teater | Forestilling |
| 15. sep. 1988 – Lille scene (Vika), Black Box teater | Forestilling |
| 14. sep. 1988 – Lille scene (Vika), Black Box teater | Forestilling |
| 13. sep. 1988 – Lille scene (Vika), Black Box teater | Urpremiere |
Skribent og dato ukjent, Aftenposten [Oslo]:
"Absurdisme og surrealisme er stikkord til de assosiasjoner man kan få når man har sett R. L . Jonassens nyeste performance, men dette får aldri bli mer enn en assosasjon - for Jonassen er meget jordnær i sitt spill, og han skaper et eksistensielt drama på scenen som både har komiske og tragiske aspekter. Selve teksten er minimal, minimalistisk. Men den har indre tyngde. Det har også hans spill, som på det ytre plan har en besnærende letthet - og preisjon. Dette er kleinkunst - i stort format."