Tempus Fugit

Tempus Fugit (1982) var en danseproduksjon av DansdesignTempus Fugit ble produsert i forbindelse med Dansdesigns 5-års jubileum. Produksjonen ble urfremført på Henie Onstad Kunstsenter.

Koreografer var Anne Grete Eriksen og Leif Hernes.

Informasjon

(Objekt ID 67237)
Objekttype Produksjon
Premiere 10. des. 1983
Produsert av Dansdesign
Publikum Voksne
Emneord Dans
Spilleperiode 10. des. 1983  —  1983
Spilletid 75 min
Les mer

KILDER:

Helge Reistads privatarkiv. Giver: Helge Reistad, 26.10.2016

Reistad, Helge: Dansdesign 1978-2011. 33 år i dansektitkernes søkelys. Teater & Eftf AS, Oslo 2011

Ugelstad, Caroline M. (red): Høvikodden Live 1968-2007, Henie Onstad Kunstsenter. Kolofon 2007

Øvrige medvirkende

SCENOGRAFI og KOSTYMER:  Dansdesign

Spilleplan
Presseomtale

Erik Pierstorff, 17.12.1982, Dagbladet [Oslo]:
"Joda - det er morsomt en stund. Men ikke så lenge som balletten varer. Det at Astrid Eidseth Rygh står bak på scenen og tegner mens de danser, er distraherende. Jo - jeg kan se en tankegang: dansens flyktighet understrekes av forsøket på fastholdelse. Men poenget er uviktig så lenge dansen ikke holder som dans. [...] Mot slutten danset Ingunn Rimestad, Anne Grete Eriksen og Leif Hernes samt skuespilleren Roy Jonassen. Plutselig levet det, A. E. Rygh kastet stiftene og danset en liten solo . [...] Det var morsomt og ganske gripende."

Fernanda Sparre Smith, 20.12.1982, Morgenbladet [Oslo]:
"Et nytt koreografisk arbeid "Tempus Fugit" (tiden flyr) ble vist søndag på Teaterskolens scene. Her var dans som peker bakover i tiden mot ekspresjonistisk, sentraleuropeisk dans, og fremover mot nye eksperimenter i form og innhold. De to dansere/koreografer Anne Grete Eriksen og Leif Hernes har flere ganger tidligere vist sin originale uttrykksform og et personlig bevegelsessprog. Alt springer ut fra en "efter Cunningham"-dansestil, med inspirasjon fra miljøet rundt de internasjonale festspill ved Dartington College i England. [...] Anne Grete Eriksen og Leif Hernes har gjennom sitt arbeide med improvisasjoner og eksperimentering oppnådd en usedvanlig samfølelse i sin dans. De utnytter tyngdekraften, med balanse og kontroll i sine glidende og svingende bevegelser. Men deres duetter virker kjedelige hvis de står alene. Sammen med forestillingens øvrige elementer blir "Tempus Fugit" en underholdende opplevelse, hvor man undres om det hele er dadaisme, surrealisme, pop-art eller en ny form for -isme."

Elisabeth Frich, 13.12.1983, Morgenbladet [Oslo]:
"Gjennom meget bevisst og god bruk av balanse, tyngde, sentrifugalkraft, frasering og fokus har de laget en fnugglett forestilling med glimt i øyekroken. Sammen med de andre dyktige danserne Mona Walderhaug, Ingunn Rimestad og Solveig Hermo gir de oss stadig overraskende bevegelsesmønstre. [...] nye relasjoner og situasjoner oppstår med skuespilleren Roy Jonassen som den alltid tilstedeværende figur med dansebegavelse og Groucho Marx ansikt. [...] Gi dem støtte - de er et av de mest spennende nyskapende danseensembler vi har!"