Et dukkehjem
Et dukkehjem (1890) var en teaterproduksjon av Christiania Theater. Et dukkehjem var basert på et skuespill av Henrik Ibsen med samme tittel.
Johanne Juell (Dybwad fra 1891) spilte Nora. Hun hadde spilt samme rolle på Den Nationale Scene i 1887.
Johan Fahlstrøm slo gjennom som Sakfører Krogstad i denne produksjonen.
Informasjon
(Objekt ID 66334)| Objekttype | Produksjon |
| Premiere | 26. sep. 1890 |
| Produsert av | Christiania Theater |
| Basert på | Et dukkehjem av Henrik Ibsen |
| Publikum | Voksne |
| Antall hendelser | 28 |
| Språk | Norsk |
| Emneord | Teater, Drama |
| Spilleperiode | 26. sep. 1890 — 2. okt. 1895 |
KILDER:
Nasjonalbiblioteket, ibsen.nb.no, 23.09.2016, http://ibsen.nb.no/id/11156329
Normann, Axel Otto: Johanne Dybwad. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1937
| Navn | Rolle |
|---|---|
| Henrik Ibsen | – Dramatiker |
| Ludvig Bergh (fra 1890 til 1890) | – Skuespiller (Et bybud) |
| Johanne Dybwad | – Skuespiller (Nora) |
| Hanna Ehn | – Skuespiller (Stuepiken) |
| Alma Fahlstrøm | – Skuespiller (Fru Linde) |
| Johan Fahlstrøm | – Skuespiller (Sakfører Krogstad) |
| Fredrik Garmann | – Skuespiller (Doktor Rank) |
| Olaf Mørch Hansson (fra 1890 til 1892) | – Skuespiller (Torvald Helmer) |
| Berent Schanche (fra 1895 til 1895) | – Skuespiller (Torvald Helmer) |
| Leonora Selmer (fra 1892 til 1895) | – Skuespiller (Anne-Marie) |
| Lucie Wolf (fra 1890 til 1890) | – Skuespiller (Anne-Marie) |
Et bybud: Simonsen (ovetok for Bergh i 1892)
| 25. sep. 1895 – Christiania Theater | Nypremiere |
| 29. jun. 1893 – Gamle Scene, Trøndelag Teater | gjestespill |
| 27. jun. 1893 – Gamle Scene, Trøndelag Teater | gjestespill |
| 2. sep. 1892 – Christiania Theater | Nypremiere |
| 25. mar. 1892 – Christiania Theater | Nypremiere |
| 26. sep. 1890 – Christiania Theater | Premiere |
Hans Aanrud, 27. september 1890, Verden Gang [Christiania]:
"Alle hadde følelsen av at her skjedde noe av betydning, og det i mer enn en henseende, men som naturlig og riktig var, begeistringen samlet sig om frk. Juell - lykkebarnet - sin mors datter. Det var som om hun var omsvevet av en ånd, en ånd, hvis virke hun skal fortsette og - hvem vet - fullkommengjøre. Man så at her blev et virke tatt op, som har vilt siden moren gikk bort, hvilt likesom hennes drakt, som iaften for første gang var tatt frem for å bæres av datteren. Den gripende hyldning gjaldt både den bortgangne, den tilstedeværende og den vordende, derfor hadde den også en kraft, som er sjelden på Christiania Theater."
Skribent og dato ukjent, Christiania Intelligenssedlene [Christiania]:
"Frk. Juell er best hvor rollen er vanskeligst. [...] hennes spill har livets egen umiddelbarhet."
Skribent og dato ukjent, Morgenbladet [Christiania]:
"Det store og avgjørende fortrin ved frk. Juells Nora er det at hun helt igjennem gir den med oplevelsens sannhet, friskhet og umiddelbarhet. [...] Understøttet av sine bevegelige ansiktstrekks livlig skiftende uttrykk gir hun Nora forpinthet fra den første skrekk inn på sinnsforvirringens og selvmordstankenes enemerker, i naturlig stigning, og navnlig på enkelte punkter med hjerteskjærende virkning."