Tittel | Filtype | Publiseringsdato | Last ned |
---|---|---|---|
Program for teaterfestivalen Oslo Internasjonale Teater. Gjøglerne kommer 1988. | 1988 | Last ned |
Lekke - og la dø
Lekke - og la dø (1988) var en danseproduksjon av Værket dansekompani. Lekke - og la dø var kompaniets første produksjon.
Koreograf var Mette Skånseng.
Værket dansekompani mottok Studioprisen 1988 for Lekke - og la dø.
Informasjon
(Objekt ID 65977)Objekttype | Produksjon |
Premiere | 20. apr. 1988 |
Produsert av | Værket dansekompani |
Antall hendelser | 8 |
Emneord | Dans |
Spilleperiode | 20. apr. 1988 |
KILDER:
Anitta Suikkaris privatarkiv. Festivalmagasin. Giver: Anitta Suikkari. 15.05.2009
Buresund, Inger og Anne-Britt Gran (1996): Frie grupper og Black Box Teater. 1970-1995, adNotam Gyldendal, Oslo
Navn | Rolle |
---|---|
Arnt Jensvold | – Tekst |
Mette Skånseng | – Koreografi |
Øystein Vesaas | – Musikk |
Hild Eikrann | – Danser |
Anna Charlotta Nordanstedt Hegdahl | – Danser |
Nina Ly | – Danser |
Runa Rebne | – Danser |
Mette Skånseng | – Danser |
MUSIKK: Holy Toy og 5&6
7. sep. 1988 – Store scene (Vika), Black Box teater, Black Box teater (Oslo Internasjonale Teaterfestival) | Forestilling |
5. sep. 1988 – Statens teaterhøgskoles scener på Aker Brygge (Oslo Internasjonale Teaterfestival) | Forestilling |
24. apr. 1988 – Store scene (Vika), Black Box teater, Black Box teater | Forestilling |
23. apr. 1988 – Store scene (Vika), Black Box teater, Black Box teater | Forestilling |
22. apr. 1988 – Store scene (Vika), Black Box teater, Black Box teater | Forestilling |
21. apr. 1988 – Store scene (Vika), Black Box teater, Black Box teater | Forestilling |
20. apr. 1988 – Store scene (Vika), Black Box teater, Black Box teater | Urpremiere |
1988 – Kilen, Kulturhuset (Stockholm) | Forestilling |
Oslo Internasjonale Teaterfestival | 5. sep. 1988 |
Skribent og dato ukjent, Aftenposten [Oslo]:
"De fire dyktige danserne gjennomfører opplegget med en innadvendt styrke som gjør inntrykk. En halvt søvngjengeraktig innledningsscene føres videre til en mer dramatisk form, uhygge og undergangsstemning. Men virkemidlene blir aldri voldsomme. Minidramaet utfolder seg langsomt, mens teksten understøtter det gjennom høytaleren. Forestillingen hadde noe avvæpnende ærlig over seg og satte tanker i scing."