Du tror det er slik, men egentlig er det slik
Du tror det er slik, men egentlig er det slik av og med Propellen Teater bestod av 15 monologer - fremført av tre skuespillerinner - som kretset rundt problemstillingen kjønn/samfunnsposisjonering. De var humoristiske, feministiske, morsomme, fandenivoldske og dypt tragiske.
Forestillingene på det Åpne Teater av Du tror det er slik, men egentlig er det slik ble gjort mulig med støtte fra Norsk Kulturråd.
Kilde:
Det Åpne Teater, detapneteater.no, 28.09.2010, http://www.detapneteater.no/pub/daat/forestillinger/?aid=1159&cid=17&viewall=1#daat
Informasjon
(Objekt ID 6567)Objekttype | Produksjon |
Premiere | 16. nov. 2007 |
Produsert av | Propellen Teater, HiNT |
Basert på | Du tror det er slik, men egentlig er det slik av Ellisiv Lindkvist |
Publikum | Voksne |
Språk | Norsk |
Emneord | Monolog, Teater, Komedie, Tragedie |
Spilleperiode | 16. nov. 2007 |
Spilletid | 50 minutter |
Nettsted | Propellen Teater, Høgskolen i Nord-Trønderlag |
Krav til spillested
Blending | Nei |
Navn | Rolle |
---|---|
Ellisiv Lindkvist | – Manus |
Jean-Marie Lejude | – Regi |
Øyvind Holm | – Lysdesign |
Siri Schnell Juvik | – Skuespiller |
Thea Borring Lande | – Skuespiller |
Ingvild Johanne Meland | – Skuespiller |
Stig Are Berg | – Lystekniker |
19. sep. 2009 – Hallen, Det Åpne Teater | Forestilling |
18. sep. 2009 – Hallen, Det Åpne Teater | Forestilling |
17. sep. 2009 – Hallen, Det Åpne Teater | Forestilling |
16. nov. 2007 | Urpremiere |
Frida Holsten Gullestad, 21.11.2007, Om å være kvinne i ett av verdens rikeste land. Vellykket og skarpt blikk på livet utenfor A4-arket, Adresseavisen, http://www.adressa.no/kultur/article981935.ece:
”Ellisiv Lindkvists monolog plasserer seg i et Norge anno 2007, et land hvor vi har alt, men likevel ikke opplever fullkommen lykke... Lindkvists tekst har én stemme, som på scenen gestaltes av Siri Schnell Horrigmo, Thea Borring Lande og Ingvild Johanne Meland. Scenebildet er enkelt og strippet, med få, men velvalgte rekvisitter. Presist og energisk spill geleider oss gjennom en personlig, vond, morsom og nærmest kåserende tekst. Her er både skjelvende nærhet og intelligent distanse. Teksten preges av selvironi, rått og energisk språk og evne og vilje til å si noe om kvinner i dag. Ikke bare dem som passer inn, som er 100 prosent normale og hører hjemme blant overskuddsmenneskene, men også dem som ikke passer inn i malen... De tre graderer spillet, fra sterk til spak, fra morsom til ulykkelig, på imponerende og kløktig vis."