Hello Hi There

Hi Hello There av Annie Dorsen tar utgangspunkt i en berømt tv-debatt mellom filosofen Michel Foucault og språkforsker og aktivist Noam Chomsky fra 1971. Debatten brukes som inspirasjon og materiale for en dialog mellom to chatteprogrammer. De to dataprogrammene er utviklet spesielt for å etterape menneskelige samtaler, og utfører hver eneste kveld en ny dialog på direkten.

I tradisjonen etter middelalderens mystikere som Ramon Lull og Albertus Magnus, som strebet etter å bygge mekaniske menn i fjær og bronse som kunne løse vanskelige, filosofiske problemer, er chatteprogrammene et moderne svar til spørsmålet om kunstig bevissthet. Hvilken verden av tanker vil vise seg når to datamaskiner setter seg ned sammen og reflekterer over hva de har til felles med oss mennesker?

Hello Hi There er et intimt samarbeid mellom menneske og maskin, en dialog om menneskelighet i den digitale reproduksjonens tidsalder.

Regissør og forfatter Annie Dorsen jobber med teater, film, dans og nå også digital performance. I 2008 regisserte hun musikalen Passing Strange på Broadway som hun mottok en rekke priser for, bl.a. en Obie Award. Denne produksjonen ble det senere laget film av, regissert av ingen ringere enn Spike Lee. Filmen ble vist på en rekke store filmfestivaler før den hadde offisiell premiere i 2010. Passing Strange handlet om en amerikaner som reiser ut i verden, en historie inspirert av at rikmannssønnen Bush Jr. aldri hadde vært utenfor USA før han ble president. Et annet samarbeid ble til da hun satte opp musikkteaterforestillingen Ask Your Mama, basert på Langston Hughes' dikt fra 1962, med musikk komponert av Laura Karpman og fremført av operasangere og hiphop gruppa The Roots i Carnegie Hall. Den pop-politiske forestillingen Democracy in America var basert på salg av alle rekvisittene. I tillegg til flere andre prosjekter har Annie Dorsen også vunnet et utall utmerkelser og undervist på flere prestisjetunge universiteter i USA.

Annie Dorsen skriver dette om Chomsky-Foucault-debatten:
"I 1971 inviterte den nederlandske filosofen Fons Edlers Noam Chomsky og Michel Foucault til å delta i en tv-debatt. Temaet var et gammelt spørsmål: Finnes det noe slikt som en "medfødt" menneskelig natur uavhengig av våre erfaringer og ytre påvirkning?

Det som begynte som en filosofisk diskusjon med grunnlag i lingvistikk (Chomsky) og kunnskapsteori (Foucault), utviklet seg raskt til en bredere diskusjon som inkluderte et vidt utvalg temaer, fra vitenskap, historie og behaviorisme (en gren av atferdspsykologien) til kreativitet, frihet og kampen for rettferdighet innen politikkens verden.

Chomsky var allerede verdensberømt som en uttalt motstander av Vietnam-krigen, og, som lingvist, for sin teori om generativ grammatikk, som hevder at der finnes en universell, biologisk basis for språklige strukturer. Han argumenterer med at kapasiteten for språk, som er unik for mennesker, krever enorm medfødt kreativitet. Der er et mellomrom mellom erfaringen av språk som små barn mottar fra miljøet sitt og den flyten de utvikler; Chomsky forklarer dette med et resonnement om at det finnes visse biologiske strukturer i hjernen som gjør språkbruk mulig. Han slutter ut fra dette at det må finnes andre strukturer i hjernen som medfører biologisk, og dermed universell, basis for andre menneskelige kvaliteter. "andre områder av menneskelig intelligens…andre områder av menneskelig tenkning og til og med oppførsel"*. (Originalsitatet lyder "other domains of human intelligence…other domains of human cognition, and even behaviour".)

På den tiden debatten ble arranger hadde Foucault allerede publisert noen av sine mest innflytelsesrike verk, inkludert Galskapens Historie i Opplysningens Tidsalder (originaltittel Folies et déraison) og Tingenes Orden: En arkeologisk undersøkelse av vitenskapene om mennesket (originaltittel Les Mots et les choses) der han kontroversielt slo fast at

"mennesket er en oppfinnelse av relativt ny dato, og en som kanskje nærmer seg slutten". Foucault begynner debatten gjennom å innrømme at han er mistenksom til hele oppfatningen om en menneskelig natur, fordi et slikt konsept står langt fra å forklare observerbare fenomener, i stedet fungerer det som en politimann som vurderer hvilke ideer og hvilken opptreden som kvalifiserer som "menneskelige" og hvilke som er "umenneskelige". Han mener at Chomskys ståsted både moralsk og politisk er farlig fordi biologi og lingvistikk er historiske konstruksjoner knyttet til makt. Han argumenterer for radikal utslettelse av geneaologi i slike konsepter, for først å prøve å finne opprinnelse og basis i eksterne faktorer "utenfor det menneskelige sinn, i sosiale former, i produksjonsforhold, i klassekamp etc."

Ingen av dem var fornøyd med sin egen (eller den andres) opptreden, og debatten er allment betraktet som et problematisk og heller blodfattig møte. Ikke desto mindre tilbyr debatten et unikt blikk på et eksepsjonelt mote mellom to nøkkeltenkere fra det 20de århundre, så vel som, utilsiktet, et eksempel på at dialog kan slå feil i å produsere ny forståelse og nye tanker."

Annie Dorsen skriver det følgende om automatiserte chatteroboter:

"Chatteroboter er dataprogrammer som er skapt for å engasjere til samtale. Opprinnelig er de programmert for å snakke med en menneskelig bruker, med den intensjon å narre mennesket til å tro at han eller hun snakker med et annet menneske, snarere enn en maskin. Som en av de enkleste og mest elegante formene for kunstig intelligens, ble chatteroboter et populært utviklingsområde mot slutten av 1960-tallet og tidlig 1970-tall."

Dorsen siterer Philip Auslanders Live from Cyberspace*: "Chatteroboten kan godt være kjernen en ny definisjonskrise angående hva som er levende vil utkrystallisere seg, denne gang i forhold til digital teknologi. Det er viktig i denne sammenhengen å understreke at chatteroboter ikke er opptaksutstyr. Mens lyd- og videospillere tillater oss adgang til forestillinger som blir utført av andre enheter (med andre ord, menneskene i opptaket) på et tidligere tidspunkt, er chatteroboter selv utøvende enheter som konstruerer sin opptreden samtidig som vi er vitne til dem.

Roboter er teknologiske enheter, men de utgjør produksjonsteknologi, ikke reproduksjonsteknologi. Selv om chatteroboter er programmerte og finner sitt materiale i databaser, er deres individuelle opptredener mottakelige for handlinger fra den andre aktøren – selvstendig, uforutsigbar og improviserende. Det vil si, de opptrer i øyeblikket. Men det en chatterobot gjør er langt dypere: Den underminerer ideen om at levende opptreden er en spesifikt menneskelig aktivitet; den snur opp ned på sentraliteten i det levende, organiske nærvær av mennesker som opplevelsen av en levende opptreden, og den trekker den eksistensielle betydningen tillagt levende opptreden i tvil."

KILDER:

Annie Dorsen, www.anniedorsen.com, 30.08.2018, http://www.anniedorsen.com/showproject.php?id=6

Black Box Teater, sesongprogram høst 2010. 06.09.2010: http://www.blackbox.no/content/titlePresentation.php?tid=2058

BIT Teatergarasjen, høstprogram 2010. 06.09.2010: http://www.bit-teatergarasjen.no/article/349

Forestillingsprogram ved BIT Teatergarasjen.

*Tekstene er foreløpig ikke oversatt til norsk, og sitatene er oversatt fra engelsk av Scenewebs Lillian Bikset.

Technical Management: Cyd Cahill 
General Management: Lisa Schmidt