Flammedanserinnen

Premiere6. mai. 1941
Produsert avDen Nationale Scene
Basert påFlammedanserinnen av Ernst Bach, Franz Arnold
MålgruppeVoksne
Antall hendelser35
SpråkNorsk
UttrykksformerFarse, Teater, 2. verdenskrig
Spilleperiode6. mai. 1941  —  september 1941

Om Flammedanserinnen

Flammedanserinnen (1941) var en teaterproduksjon av Den Nationale Scene. Flammedansesrinnen var basert på en farse av Franz Arnold og Ernst Bach, Die vertagte Nacht. Produksjonen ble spilt i Ole Bull Teatret.

Regissør var Egil Hjorth-Jenssen.

Norma Balean spilte tittelrollen.

Siste forestilling i første spilleperiode var 21. mai, da teatret stengte grunnet skuespillerstreiken under andre verdenskrig (se under). Teatret åpnet igjen først 6. september 1941, da med nypremiere på Flammedanserinnen.

Ifølge Knut Nygaard og Eiliv Eides historiebok, Den Nationale Scene. 1931-76, brakte valget av Flammedanserinnen Josef Terboven, som var tysk rikskommisær i det okkuperte Norge, "i harnisk, fordi forfatterne var jøder".

Les mer

Medvirkende

Vis mindre

Vis alle

Spilleplan

  • Images (0)
  • Video (0)
  • Audio (0)
  • Files (0)

    Mer om Flammedanserinnen

    Etter forestillingen 21. mai stengte teatret på grunn av skuespillerstreiken under andre verdenskrig:

    Skuespillerne var den første yrkesgruppen i Norge som havnet i strid med tyskerne. Dette skjedde som følge av de strenge innstrammingene det første okkupasjonsåret. Først og fremst dreide konflikten seg om at skuespillere ved Nationaltheatret nektet å ta oppdrag for kringkastingen. NRK var NS-styrt og de påla skuespillere å ta oppdrag for NRK i fritiden, hvor de skulle lese opp nazistisk propaganda. En motstandsgruppe ved Nationaltheatret stod i spissen for denne motstanden. Skuespillerne som nektet fikk yrkesforbud. Denne situasjonen førte til skuespillerstreik som startet 21. mai 1941 i Oslo, Bergen og Trondheim. 15 skuespillere og tillitsmenn ble arrestert, blant andre Harald Schwenzen, Georg Løkkeberg, Sverre Næss, Hans Stormoen, Ole Grepp, Henki Kolstad, Erik Melbye Brekke og Leif Juster. Tre av disse var tilknyttet Den Nationale Scene: Grepp, Næss og Stormoen.

    Det var Terboven selv som var i spissen for dette arbeidet, han ville knuse all motstand med makt og det ble truet med harde straffer, bl.a. dødsstraff. Skuespillerne gikk da i forhandlinger med tyskerne hvor de gikk inn for å oppta arbeidet igjen om de arresterte ble satt fri. Tyskerne derimot nektet å forhandle, de krevde vilkårsløs kapitulasjon. Dette fikk de og de arresterte ble med tiden også satt fri, de siste slapp ut i juli 1942.

    Skuespillerstreiken i mai 1941 utløste også en konflikt mellom institusjonene og okkupantene, da teaterlederne stilte seg på lag med skuespillerne. Teatrene stengte dørene 21. mai og nektet å søke NS om tillatelse til å drifte, slik NS krevde. Konflikten endte med at styret og ledelsen ved Nationaltheatret ble arrestert og NS-medlemmet Gustav Berg-Jæger ble innsatt som teatersjef. Denne innsettelsen førte til publikumsboikott ved teatret. Bare tyskerne kom for å se forestillingene.

    KILDER:

    Birkelund, Sigurd: NS og teaterlivet under okkupasjonen. Masteroppgave, UiO, 2014

    Den Nationale Scenes repertoardatabase. Giver: Den Nationale Scene/Teaterarkivet i Bergen. Importert til Scenewebdatabasen 24.06.2016

    Nygaard, Knut og Eiliv Eide: Den Nationale Scene. 1931-76, Gyldendal Norskm Forlag, Oslo 1977