Tittel | Filtype | Publiseringsdato | Last ned |
---|---|---|---|
Program for samproduksjonen "Peer Gynt" (2005) | 2005 | Last ned |
Peer Gynt
Peer Gynt (2005) var en teaterproduksjon av Det Norske Teatret i samarbeid med Den Nationale Scene, Festspillene i Bergen og Hundreårsmarkeringen Norge 2005. Peer Gynt var basert på et skuespill av Henrik Ibsen med samme tittel. Produksjonen ble først satt opp på Det Norske Teatrets Hovedscene, 41 forestillinger, og ble senere spilt på Den Nationale Scenes Store Scene.
Regissør var amerikanske Robert Wilson.
Henrik Rafaelsen spilte den unge Peer. Han vant Kritikerprisen for sitt arbeid med rollen. - Endre Hellestveit spilte den voksne Peer og Sverre Bentzen spilte den gamle Peer.
Wenche Medbøe spilte Mor Åse.
Kjersti Botn Sandal spilte Solveig.
Peer Gynt vant Heddaprisen 2005 i kategorien årets forestilling.
11. - 16. april 2006 gjestet forestillingen Brooklyn Academy of Music (BAM) i New York.
Informasjon
(Objekt ID 5953)Objekttype | Produksjon |
Premiere | 19. feb. 2005 |
Produsert av | Det Norske Teatret, Den Nationale Scene, Festspillene i Bergen |
Basert på | Peer Gynt av Henrik Ibsen |
Publikum | Voksne |
Antall publikum | 42379 |
Antall hendelser | 86 |
Språk | Nynorsk |
Emneord | Teater, Drama |
Spilleperiode | 19. feb. 2005 |
Spilletid | 3 timer, 50 minutter |
Nettsted | DET NORSKE TEATRET |
Krav til spillested
Blending | Ja |
På Det Norske Teatrets hjemmeside sto blant annet dette om Peer Gynt, regissert av Robert Wilson:
"Robert Wilson står for både regi, scenografi og lysdesign. Jon Fosse har altså omsett Ibsen til nynorsk, og musikken er skriven spesielt til denne oppsetjinga av Michael Galasso. Vi møter Peer Gynt i tre ulike fasar av livet, spela av tre menn: Henrik Rafaelsen, Endre Hellestveit og Sverre Bentzen.
(...)
Endeleg i Noreg
Ingenting var som vanleg då Wilson i november 2003 besøkte teatra i Bergen og Oslo for første gong. Det var audition med ein av dei største instruktørane. Skodespelarane fekk startnummer. Dei skulle gå ein meter på tre minutt. Det var første skoledag.
Betty Nansen Teatret i Danmark opplevde eventyrleg suksess med framsyninga Woyzeck i regi av Wilson sjølv. I København skapte han òg framsyninga The White Town om arkitekten og formgjevaren Arne Jacobsen for Bellevue Teatret, og ved Stockholms Stadsteater sette han opp sine særeigne versjonar av Tre systrer og Eit draumspel. I 1998 sette Det Norske Teatret opp The Black Rider, signert Robert Wilson, Tom Waits og William Burroughs. Regien var ved Carl Jørgen Kiønig. Sidan har vi berre vilja ha meir. No er det endeleg Noreg sin tur til å få besøk av dette renessansemennesket av eit teatergeni. Han har sett opp to Ibsen-stykke før, men Peer Gynt har det aldri blitt noko av. Han er glad det skjer i Noreg.
"Vidare og hinsides"
Tidleg i 1960-åra reiste arkitekten Wilson frå Texas til New York. Saman med biletkunstnarar, koreografpionerar som Merce Cunningham, George Balanchine, Martha Graham og John Cage, musikarar og teaterfolk byrja han å arbeide fram heilt nye og eksperimenterande kunstformer. Dette var starten på ein uvanleg karrière som spenner om skulptur, videoproduksjon, scenografi, arkitektur, performancekunst, dans – og framfor alt eit uttal teater og operaframsyningar. Vi gjer nokre punktnedslag: I 1971 vann Wilson internasjonal anerkjenning for den 'stille operaen' A Deafman Glance, skapt saman med døvstumme Raymond Andrews. Den franske surrealisten Louis Aragon skreiv om Wilson at han var 'det vi som skapte surrealismen drøymde skulle kome etter oss og rykke vidare og hinsides arbeida våre'.
Internasjonale produksjonar
Seinare har Wilson sett djupe spor etter seg både i amerikansk og europeisk teater. Først med si eiga teatergruppe The Byrd Company i New York, seinare på den europeiske teaterscenen der han gjorde furore både med eigne stykke, tekster av Gertrude Stein, Allen Ginsberg, Susan Sontag, Henry Miller and Tankred Dorst og klassisk materiale som Medea og Hamlet. Ved Thaila Theater i Hamburg har han i løpet av 1990-talet vore med på å skape omgrepet 'kunstmusical', med framsyningar som Alice, The Black Rider (begge med musikk av Tom Waits) og Time Rocker (musikk Lou Reed). Stor suksess, enormt oppbod av publikum.
Dei aller fleste av produksjonane til Wilson er produserte i samarbeid mellom fleire institusjonar, og blir spela fleire stader i verda. Sidan 1992 har han leia sin eigen kulturfabrikk, Watermill Center på Long Island. Der blir idéar og prosjekt dyrka fram i samarbeid mellom Wilson og medarbeidarane hans."
Peer Gynt av Det Norske Teatret og Den Nationale Scene vant Heddaprisen 2005 i kategorien årets forestilling.
Heddajuryen oppga følgende begrunnelse:
"Årets forestilling er faktisk noe enestående i vår hjemlige teatervirkelighet anno 2005. Ikke på grunn av teksten: Den er kjent og kjær. Og selv om vi fremdeles er forholdsvis tradisjonsbundne i vår lille del av verden, har vi også flere ganger tidligere opplevd høyst ulike, ofte overraskende, tolkninger av den. Likevel representerer denne tolkningen noe nytt i norsk teater.
Det var det ikke tvil om hos de norske kritikerne, en samstemt anmelderkorps tok fram superlativene: 'en stor forestilling', 'en visuell teateropplevelse vi sent vil glemme', 'flott, billedsterkt moderne totalteater', 'befriende annerledes'. Til og med svenske aviser dro til Oslo, og skrev begeistret hjem om 'et utsökt vackert... drömartat sorgespel'. Så ulike sider ved oppsetningen fremheves at det ikke kan herske tvil om at den var både rik og mangefasettert.
Heddaprisen for årets forestilling går til Peer Gynt i regi av Robert Wilson, frukten av et ytterst vellykket samarbeid mellom Det Norske Teatret og Den Nationale Scene."
Henrik Rafaelsen fikk Kritikerprisen for teater 2004/2005 for sin rolle som den unge Peer.
Jan H. Landro sa blant annet dette i sin prisutdelingstale på vegne av Norsk Kritikerlag:
"Som skuespiller har dagens prismottaker lojalt bøyd seg inn under instruktørens krevende konsept for slik å bidra til en teateropplevelse vi knapt har sett maken til på norske scener.
Han har ikke bare dokumentert fortrolighet med en form som for norske skuespillere flest må fortone seg fremmed og desperat annerledes; han har samtidig tatt seg den frihet å leke med denne formen på en måte som styrker helheten uten på forstyrrende vis å fremheve aktøren selv. Virtuost og formsikkert, men også rikt nyanserende makter han å gi liv til selve den klassiske karakteren i norsk teater- og dramahistorie."
KILDER:
Repertoar på Det Norske Teatret 1913-2014. Overlevert Sceneweb 08.09.2015.
Det Norske Teatret, Peer Gynt, www.detnorsketeatret.no, http://www.detnorsketeatret.no/index.php?option=com_play&view=play&playid=256
Det Norske Teatret, digitalisert forestillingsprogram, overlevert av Nasjonalbiblioteket 08.07.2014
Norsk Kritikerlag, kritikerlaget.no, 29.09.2011, http://www.kritikerlaget.no/pages/nor/170-henrik_rafaelsen_mottok_aarets_teaterkritikerpris
Sceneweb om Heddaprisen 2005, www.sceneweb.no, 17.10.2012, http://www.sceneweb.no/nb/awarding/23849/Heddaprisen_2005-2005
Navn | Rolle |
---|---|
Henrik Ibsen | – Dramatiker |
Ola E. Bø | – Bearbeidet av |
Jon Fosse | – Oversettelse (til nynorsk) |
Ann-Christin Rommen | – Regi (Co-regi) |
Robert Wilson | – Regi |
Michael Galasso | – Musikk |
Monica Ohlsson | – Dramaturg |
Robert Wilson | – Scenografi |
Jacques Reynaud | – Kostymedesign |
Urs Schönebaum | – Lysdesign |
Torkel Skjærven | – Lysdesign |
Robert Wilson | – Lysdesign |
Stig Amdam | – Skuespiller (Begriffenfeldt / Kaptein / Kjøkemeister / Eit stort troll) |
Sverre Bentzen | – Skuespiller (3. Peer (gammel)) |
Jon Bleiklie Devik | – Skuespiller (Mads Moen / Eit lite troll / Den framande) |
Morten Espeland | – Skuespiller (Bytingen / Eit lite troll / Ein mann) |
Torgeir Fonnlid | – Skuespiller (Trumpeterstraale / Felespelar / Ein gris / Ei vakt) |
Paul-Ottar Haga | – Skuespiller (Master Cotton / Knappestøyparen / Bonden på Heggstad / Ein mann) |
Harald Heide-Steen jr. | – Skuespiller (Dovregubben / Ei vakt) |
Endre Hellestveit | – Skuespiller (2. Peer (voksen)) |
Ragnhild Hiorthøy | – Skuespiller (Kari / Mor til Solveig / Eit lite troll) |
Jon Ketil Johnsen | – Skuespiller (Ballon / Far til Solveig / Styrmann) |
Gjertrud Jynge | – Skuespiller (Den grønkledde / Hussein / Ei kvinne / Ei jente) |
Ingrid Jørgensen Dragland | – Skuespiller (Ingrid / Ei seterjente / Eit lite troll / Ei jente) |
Agnes Kittelsen | – Skuespiller (Ei kvinne / Ei seterjente / Eit lite troll / Ei jente) |
Espen Løvås | – Skuespiller (Aslak / Eit stort troll / Ein ape / Ein sjømann) |
Wenche Medbøe | – Skuespiller (Mor Åse) |
Henrik Rafaelsen | – Skuespiller (1. Peer (ung)) |
Bernhard Ramstad | – Skuespiller (Far til Mads / Eberkopf / Presten / Ei vakt) |
Kirsti Refseth | – Skuespiller (Anitra / Ei seterjente / Eit lite troll / Ei kvinne) |
Kjersti Botn Sandal | – Skuespiller (Solveig, ei jente) |
Rhine Skaanes | – Skuespiller (Ei seterjente / Mor til Mads / Fellah) |
Tore Christian Sævold | – Skuespiller (Kokk / Eit stort troll / Ein mann) |
Frode Winther | – Skuespiller (Den magre / Eit stort troll / Ein mann) |
Jacques Reynaud | – Maskedesign |
Gry Hege Espenes | – Regiassistent |
Serge von Arx | – Scenografiassistent |
Caterina Czepek | – Kostymeassistent |
Per Berg-Nilsen | – Prosjektleder |
16. apr. 2006 – Brooklyn Academy of Music / BAM, New York | gjestespill |
15. apr. 2006 – Brooklyn Academy of Music / BAM, New York | gjestespill |
14. apr. 2006 – Brooklyn Academy of Music / BAM, New York | gjestespill |
13. apr. 2006 – Brooklyn Academy of Music / BAM, New York | gjestespill |
12. apr. 2006 – Brooklyn Academy of Music / BAM, New York | gjestespill |
11. apr. 2006 – Brooklyn Academy of Music / BAM, New York | gjestespill |
25. mai. 2005 – Store Scene, Den Nationale Scene (Festspillene i Bergen) | Nypremiere |
19. feb. 2005 – Hovudscenen, Det Norske Teatret | Premiere |
Festspillene i Bergen | 25. mai. 2005 |
Jørgen Alnæs, Dagsavisen
"... en visuell teateropplevelse vi sent vil glemme. (...) Villskapen og galskapen i Peer Gynt er tatt på alvor - i et uhyre presist samspill mellom tale, musikk, kroppsbevegelser og lyd eller lys."
Jan Landro, Bergens Tidende:
"I DNS-formatet, hvor de visuelle elementene ikke får stråle slik som på DNT, blir det tydeligere hva Wilson har å tilføre teatret. Først og sist er han billedskaper og arkitekt. Det han byr oss, med stor 'malerisk' dyktighet, er bevegelige bilder til et skuespill vi i større eller mindre grad er fortrolige med."