Cinderella

Rollefiguren Sherry har fulgt Ann Liv Young i lang tid, og i rollen som Sherry har Young hatt en rekke egne show, senest på det prestisjefylte galleriet PS1 i New York. Høsten 2010 gjestet Ann Liv Young Black Box Teater, Avantgarden og BIT Teatergarasjen med Cinderella.

Cinderella av Ann Liv Young bygger på eventyret om Askepott. Grunnfortellingen i dette kjente eventyret kan spores helt tilbake til Kina på 800-tallet, men det er trolig gjennom brødrene Grimms eventyr og Disneys tegnefilm at Askepott er mest kjent i vår tid.

I Store norske leksikon omtales Askepott som den foraktede yngste datter eller stedatter som moren og søstrene setter til det tyngste og simpleste arbeid i huset, men som ved sin godhet og skjønnhet til slutt når frem til lykke og makt og vinner prinsen.

I Ann Liv Youngs Cinderella gjøres det et poeng ut av at de fleste kvinner ønsker å fremstå mer som Askepott enn som Sherry. Sherry er for tøff, for pågående og litt for vill. Sherry og Askepott må derfor takle avgjørelser sammen som en person til tross for alle forskjellene. Sherry må rett og slett assistere Askepott og omvendt. På mange måter er de ganske enkelt en og samme person som blir drevet i to forskjellige retninger og må hjelpe hverandre gjennom alle livets prøvelser.

New York-baserte Ann Liv Young har på tross av sin unge alder rukket å skape store overskrifter for flere av sine helt unike show. På scenen har Ann Liv Young rullet rundt i sin egen hunds aske, smurt seg selv inn med blod, drukket urin, hatt sex med sine medskuespillere og skjelt ut publikum. Utenfor scenen har hun gitt publikum «lap dances» og latterliggjort sin egen stab for å ha ødelagt forestillingen.

På Black Box Teaters nettsider følges forestillingsomtalen av følgende utsagn: "NB! Forestillingen kan inneholde sterke scener."

KILDE:

Black Box Teater Oslo, blackbox.no, 31.08.2010, http://www.blackbox.no/content/titlePresentation.php?tid=2052

Store norske leksikon, snl.no, 31.08.2010, http://snl.no/Askepott

"Ann Liv Young, som ble festivalens mektigste innslag, spiller seg selv rett opp i fjeset på tilskuerne, og forvandler oss til aktører og medspillere. Dette er sjelden vare. Det er berørende og emosjonelt hyperdynamisk. Vi vrir oss i stolene, svetter, skjelver og strever ærlig med å forholde oss til Youngs direkte spørsmål, hennes kropp og hennes vilje og evne til å nå ut til oss, eller inn til oss"

Hovik, Lise (30.09.2010). Aggressiv bastard. Scenekunst.no, http://www2.scenekunst.no/egenkritikk_7551.nml

"Det var ikke urin, brukte tamponger eller bæsj som sjokkerte de oppmøtte. Det var derimot Liv Youngs konfronterende stil og undersøkelser av hvorfor publikum hadde tatt turen, og hva de forventet av henne."

Myrbråten, Charlotte (14.09.2010). Knallhard stil. Bergens Tidende, bt.no, http://www.bt.no/bergenpuls/scene/anmeldelser/Knallhard-stil--1155982.html

"Hun sjokkerer de som lar seg sjokkere, boltrer seg i trusler og uinnfridde forventninger og lar dialogen spille seg ut, med ærligfølt aggresjon rettet mot både enge makkere, teaterets tekniske stab og publikum."

Gullestad, Frida (22.09.2010). Glitterbæsj og utskjelling. Adresseavisa, adressa.no, http://www.adressa.no/kultur/scene/article1532317.ece