| Tittel | Filtype | Publiseringsdato | Last ned |
|---|---|---|---|
| Sesongprogram for Nordland Teater våren 2017 og Vinterlys festivalen 2017 | nov. 2016 | Last ned |
Rekyl
Rekyl (2016) var en teaterproduksjon av Teater Innlandet, Nordland Teater og Franzisca Aarflot Produksjoner. Rekyl var basert på en monolog av av George Brant, Grounded. Premieren var i Kulturhuset Banken på Lillehammer. Høsten 2016 var produksjonen på turné med Teater Innlandet, deretter turné med Nordland Teater vinteren 2017.
Regissør var Franzisca Aarflot.
Line Heie Hallem spilte jagerpiloten som blir satt på bakken når hun blir gravid.
Rekyl mottok tre nominasjoner til Heddaprisen 2017: Rekyl var nominert i klassen for årets forestilling, Line Heie Hallem var nominert i klassen for beste kvinnelige skuespiller/hovedrolle, og Ove Alexander Jamt Dahl, Morten Halle, Christine Lohre og Olav Nordhagen var nominert i klassen for beste audiovisuelle design. Dahl, Halle, Lohre og Nordhagen fikk prisen.
Samme år ble også Line Heie Hallem nominert til Kritikerprisen for teater for rollen.
Informasjon
(Objekt ID 55880)| Objekttype | Produksjon |
| Premiere | 8. sep. 2016 |
| Produsert av | Teater Innlandet, Franzisca Aarflot Produksjoner |
| I samarbeid med | Nordland Teater |
| Basert på | Rekyl av George Brant |
| Publikum | Voksne |
| Antall publikum | 1950 |
| Antall hendelser | 38 |
| Språk | Norsk |
| Emneord | Teater, Monolog |
| Spilleperiode | 8. sep. 2016 |
På Teater Innlandets hjemmeside står blant annet dette om Rekyl:
"Rekyl er et dagsaktuelt stykke om de menneskelige og moralske kostnadene ved dronekrigføring. Hva gjør det med et menneske å jobbe 12-timers skift i en bunker i ørkenen i Nevada for å jakte på mennesker på den andre siden av jorda, for så å dra hjem til mann og barn?
George Brants prisbelønte stykke, med originaltittel Grounded, har blitt spilt mer enn 60 steder verden over siden urpremieren i 2013. I New York har stykket vært satt opp på The Public Theater med Anne Hathaway i hovedrollen."
"Når teater er på sitt beste, flyter de enkelte elementene sammen til en enhet. Da får vi en opplevelse av akkurat slik måtte dette stykket formidles akkurat nå. Årets vinner i kategorien audiovisuell design er liten av format, men stor i kunstnerisk evne. I tett samspill med de øvrige delene av forestillingen skaper scenografi, video- og lysdesign bilder som både antyder og utvider forståelsen av innholdet. Musikk og lyddesign inngår i en helhet der dramatikk og ømhet, eventyrlyst og savn finner sitt uttrykk uten at effektene blir overdrevet."
KILDER:
Nasjonalbiblioteket, forestillingsplakater, overlevert Sceneweb 19.04.2017
Nasjonalbiblioteket, forestillingsplakat overlevert Sceneweb 04.04.2018
Teater Innlandet, www.teaterinnlandet.no, 02.06.2016, http://www.teaterinnlandet.no/rekyl
Heddaprisen, heddaprisen.no, 19.06.2017, https://www.heddaprisen.no/vinnere/2017
Heddaprisen, www.heddaprisen.no, https://www.heddaprisen.no/nominerte/2017
Norsk Kritikerlag, www.kritikerlaget.no, 26.08.17, http://kritikerlaget.no/saker/de-nominerte-til-kritikerprisene-for-teater-musikk-og-dans-1202
| Navn | Rolle |
|---|---|
| George Brant | – Dramatiker |
| Franzisca Aarflot | – Regi |
| Morten Halle | – Musikk |
| Christine Lohre | – Scenografi |
| Lise Søraune | – Kostymedesign |
| Ove Alexander Jamt Dahl | – Video/Film |
| Ronny Klausen | – Lyd (på Nordland Teater) |
| Olav Nordhagen | – Lysdesign |
| Vegar Angel Nordheim Andreassen | – Lys (på Nordland Teater) |
| Line Heie Hallem | – Skuespiller |
| Vinterlys | 14. feb. 2017 |
Lillian Bikset, Den upersonlige krigen blir personliggjort i Rekyl, Dagbladet 12. september 2016:
"Piloten, uten navn, spilles av Line Heie Hallem. Presist styrer hun henne gjennom hennes voksende indre konflikter. Innledningsvis viser hun frem en kvinne som drives av sitt behov for spenning. Tøff, sterk, arrogant, med en kroppslig følt fryd fra de kick flyvingen gir henne, viss på sin egen autoritet - den autoritet hennes stilling gir henne. Direkte, barsk og konfronterende finner hun identitet i uniformen. Hun er stolt av å være en av de utvalgte, den militære eliten. Hun er dyktig, og hun vet det. I lufta har hun mot. Men gradvis, slitt ned av rutinen i de mange timene foran skjermen, av nærbildene av ofrene, vokser tvilen og traumet i henne. (...) Teksten er bygd opp om motsetningspar. Fysiske erfaringer er satt opp mot fysisk avstand, å gi liv mot å ta liv, teknologi mot menneskelighet. Brant er sine bilder bevisst, han understreker dem i form av gjentagelser, og Ove Alexander Jamt Dahls videodesign konkretiserer dem. Fargene: Himmelens blå, datterens rosa, dronebildenes grå. Det å se: Kameraøyet og det menneskelige øyet, likhetene mellom ultralydfotografiet og overvåkningsbildene av ørkenen. Også Christine Lohres scenografi kan sammenlignes med et øye. I sentrum, en skråstilt linse, som en radarskjerm eller en iris. Den er omgitt av publikumsstolene, plassert som et øyes nedre kant."