Hvem er redd for Virginia Woolf?
Hvem er redd for Virginia Woolf? (2016) var en teaterproduksjon av Oslo Nye Teater. Hvem er redd for Virginia Woolf? var basert på et skuespill av Edward Albee, Who's Afraid of Virginia Woolf?. Produksjonen settes opp på Hovedscenen, Oslo Nye Teater.
Regissør var Kim Bjarke.
Linn Skåber og Sven Nordin spilte ekteparet Martha og George.
Informasjon
(Objekt ID 54982)| Objekttype | Produksjon |
| Premiere | 1. sep. 2016 |
| Produsert av | Oslo Nye Teater |
| Basert på | Hvem er redd for Virginia Woolf? av Edward Albee |
| Publikum | Voksne |
| Språk | Norsk |
| Emneord | Drama, Teater |
| Spilleperiode | 1. sep. 2016 |
På Oslo Nye Teaters hjemmeside står blant annet dette om Hvem er redd for Virginia Woolf?:
"Etter en fest inviterer det middelaldrende universitetsparet Martha og George det unge paret Nick og Honey på nachspiel og nattlige 'selskapsleker'. Lekene utvikler seg til en ekteskapelig kamp på liv og død i en orgie av fyll, kåtskap, løgn og fornedrelse."
KILDE:
Oslo Nye Teater, www.oslonye.no, 08.05.16, http://oslonye.no/hvem-er-redd-for-virginia-woolf/
| Navn | Rolle |
|---|---|
| Edward Albee | – Dramatiker |
| Kim Bjarke | – Regi |
| Tone Johnsen | – Dramaturg |
| Siri Løkholm Ramberg | – Dramaturg |
| Milja Salovaara | – Scenografi |
| Milja Salovaara | – Kostymedesign |
| Øyvind Wangensteen | – Lysdesign |
| Eldar Skar | – Skuespiller (Nick) |
| Ingvild Holthe Bygdnes | – Skuespiller (Honey) |
| Sven Nordin | – Skuespiller (George) |
| Linn Skåber | – Skuespiller (Martha) |
| Julie A. Clark | – Maskedesign |
| 1. sep. 2016 – Hovedscenen, Oslo Nye Teater | Premiere |
"Forestill deg at du stirrer inn i avgrunnen. Et flirende ansikt stirrer tilbake. Slik er virkningen av Oslo Nye Teaters nye tolkning av Hvem er redd for Virginia Woolf?. I alle fall er den slik store deler av tiden. En breial tone signaliserer at dette er harmløs underholdning, ikke noe å være redd for. (...) Litt for lenge forveksles lydvolum og intensitet, og skuespillerne ser ut til å spille for latter. En ubehagelig latter, en ubekvem latter? Den type latter som både morer og smerter, som føles brutal, fordi en kjenner at den har en kostnad? Nei, så viktig er det ikke, så dypt går det ikke, ikke denne gang. Til det er formen for lett, uttrykket for utvendig."
Øystein Dahl Johansen, Utmattende etterfest, VG 2. september 2016:
"Skal du bare på ett nachspiel i år, dra til Oslo Nye! (...) Dette er rystende, gnistrende teater som vil sitte i lenge på den som er så heldig å få tak i billett. Jeg har prøvd, men jeg har ennå ikke klart å finne dødpunkter i løpet av de nesten tre timene stykket varer. (...) Mye, det aller meste i denne oppsetningen, hviler på de fire skuespillerne. Timingen dem imellom er forrykende, men det som fascinerer mest er måten de nyanserer og overrasker absolutt hele veien. Det er intensivt, men aldri gnålete, emosjonelt, men aldri sentimentalt såpete."
"Når dette klassiske ekteskapsdramaet fra 1962 fortsatt slår ut i blomst (omtrent som en kjøttetende plante) på verdens teaterscener, er det fordi alle kan kjenne seg igjen i noe og de fleste kan tenke at 'fullt så ille er det iallfall ikke hos oss'. Albee vil si noe om umuligheten av å leve sammen uten den ibsenske livsløgnen som overlevelsesmekanisme, og om hvor underholdende andres elendighet kan være. (...) Så strømlinjet og sømløst flyter stemmene mellom dem – replikker, situasjoner, pauseringer, aggresjon, tilkjempet ro – at det tidvis virker tillært. Mens de på stigende fyll bygger og bygger mot sine respektive Pyrrhoss-seire, er ikke alltid humoren morsom nok, tragedien dyp nok. Mot slutten bånner det - der er fortvilelsen så grenseløs, spesielt hos Linn Skåber, at det river i hjerterøttene."