Tittel (3) Filtype Publiseringsdato Last ned
Forestillingsprogram for Nationaltheatrets produksjon Martyrer (2016) pdf 14. apr. 2016 Last ned
Sesongmagasin for Nationaltheatret våren 2016 pdf jan. 2016 Last ned
Sesongprogram for Nationaltheatret vår 2016. pdf jan. 2016 Last ned

Martyrer

Martyrer (2016) er en teaterproduksjon av Nationaltheatret. Martyrer var basert på et skuespill av av Marius von Mayenburg, Märtyrer. Produksjonen ble satt opp på Nationaltheatrets amfiscene.

Regissør var Anders T. Andersen.

Lena Kristin Ellingsen spilte hovedrollen, Benedicte Südel.

Informasjon

(Objekt ID 53151)
Objekttype Produksjon
Premiere 14. apr. 2016
Produsert av Nationaltheatret
Basert på Martyrer av Marius von Mayenburg
Publikum Voksne
Språk Norsk
Emneord Teater, Drama
Spilleperiode 14. apr. 2016  
Nettsted NATIONALTHEATRET ARKIV
Les mer

På Nationaltheatrets hjemmeside står blant annet dette om Martyrer:

"En dag kommer ei jente hjem og sier hun ikke lenger vil delta i svømmeundervisningen på skolen fordi det strider mot den religiøse overbevisningen hennes. Gradvis går det opp for moren at datteren har begynt å praktisere en svært streng variant av kristendommen. Hun godtar ikke å bli undervist i seksuallære eller evolusjonslære, hun ser ned på det bildet av Gud som den kristne religionslæreren bekjenner seg til, og mener at kvinner står under mannen og ikke bør undervise. Etter hvert bestemmer hun seg for at Guds straff må ramme biologilæreren.

Bilder av fienden er som regel bilder av noen andre enn oss selv. Det er de andre som er ekstremister, ikke vi, selv om historien gang på gang har lært oss noe annet. Martyrer er en påminnelse om at også kristendommen kan fremstå som en hevngjerrig og voldsforherligende religion. Hovedpersonens glødende bibelsitater viser at en religion er det du gjør den til. Stykket tar også for seg hvordan vi reagerer når ungdom trekkes mot et ekstremt tankesett, som i siste instans kan drepe uskyldige.

I Martyrer vil regissør Anders T. Andersen vende blikket mot oss selv. Hva gjør vi når noen i vårt eget samfunn avviser ideen om demokrati, likhet og ytringsfrihet? Kan vi bekjempe ekstremisme og samtidig ta vare på våre demokratiske verdier? I originalversjonen er hovedpersonen en gutt. Ved å gjøre henne til ei jente vil Andersen synliggjøre at kvinner kan være kvinnefrigjøringens verste fiende - og at ekstremisme kan oppstå der vi minst venter det."

KILDER:


Nationaltheatret, forest.nationaltheatret.no, 10.01.2018,  http://forest.nationaltheatret.no/Productions/Details/33221697-3fc9-4077-ae97-50cd82e9ee90

Nationaltheatret, nationaltheatret.no, 16.04.16, http://www.nationaltheatret.no/Martyrer.b7C_wRHMXN.ips

Import fra premierelisten på Scenekunst.no 15.02.2016

Spilleplan
14. apr. 2016 kl. 19:30 – Amfiscenen, Nationaltheatret Premiere
Presseomtale

Lillian Bikset, I Martyrer tar ungdomsopprøret form av religiøs radikalisering, 14. april 2016, Dagbladet:
"Om tilskueren vil se Benedictes kristendom som kristendom, eller som en kunstnerisk metafor for islam, er underordnet. Det framstår heller ikke som viktig at hovedpersonen på vei fra von Mayenburgs tekst til Andersens oppsetning har byttet kjønn fra gutt til jente. Martyrer er uansett så spissformulert at det ikke er ment som utgangspunkt for bokstavtro tolkning, snarere som et bilde av den avmektige forvirring ikke-troende kan møte bokstavtro tolkning med."

Jon Selås, En jævla manipulator, 14. april 2016, VG:
"Det finnes diagnoser for sånt. Eller man kan kort og godt kalle henne en helt jævlig manipulator. Hun går i alle fall etter hvert over grensen fra å være interessant som type, til å bli et tarvelig og lett ubrukelig fenomen. Hva kan det komme av? Først og fremst finnes ingen forklaring på hva og hvem hun kommer fra. Riktignok inneholder Bibelen tilstrekkelig med pur forferdelighet og anvendt grusomhet til at det kan drive den rette typen mennesker mot galskap. Særlig for en type som Benedicte, som aldri har oppfattet ord som kjærlighet, nåde og tilgivelse."

Mona Levin, Martyrer: Lettvint, men svært velspilt, 15. april 2016, Aftenposten:
"I vår tids nytale kalles slikt 'radikalisering', mens det egentlig er det motsatte – en retur til et uopplyst tenkesett som hører oldtiden og visse deler av middelalderen til. Kvinnen er underordnet mannen, kvinnen skal være tildekket, kjønnsliv utenfor ekteskap er synd, skilsmisse er synd, homofili er en dødssynd, glede er synd, tortur er guds vilje, ild skal rense bort alt syndig liv på jorden. Og i bunn og grunn er alt jødenes skyld. What's new. (...) Benedicte er ikke radikal. Hennes krig synes mest å være mot egne hormoner. Hun orker ikke synet av ungpikeformer i bikini, og nekter å bade. Hun ender som en utspekulert, voldelig og feig person som legger skylden for alt på alle andre enn seg selv, og ødelegger liv med et lite smil rundt munnen. Benedicte utfører ikke noe dødelig selv, får bare den ensomste og mest manipulerbare jenta i klassen til å handle for seg. Her er det mange paralleller til samtiden."