Johnsen og Johnsen i live

På Det Norske Teatrets hjemmeside står blant annet dette om Johnsen og Johnsen i live:

"Kvifor er det så vanskeleg å finne dei rette orda? Kva gjer vi når språket ikkje strekk til? Vi held fram med å prøve. Dette er det dramatikar Will Eno undersøkjer i sin kvardagsfilosofiske og til tider absurde komedie, som prøver å finne ut kven Johnsenane verkeleg er. Gjennom å la eit ferskt vennskap mellom to nabopar falde seg ut for publikum, avslører teksten sider ved oss som er lett gjenkjennelege.

(...)

Will Enos The Realistic Joneses er ein uventa suksess frå Broadway. Originaloppsetjinga hadde mellom anna Michael C. Hall (Dexter, Six Feet Under) i ei av hovudrollene. Det Norske Teatret er først ute i Europa med å setje det opp. Stykket har vunne Drama Desk Award, blitt utropt til 'Best play on Broadway' av USA Today, toppa The Guardians liste over amerikanske skodespel for 2014 og var på lista over New York Times oppramsing av 'Best Theatre of 2014'."

KILDER:

Det Norske Teatret, www.detnorsketeatret.no, 22.10.2016, http://www.detnorsketeatret.no/framsyningar/johnsen-og-johnsen-i-live/

Import fra premierelisten på Scenekunst.no 05.01.2016

Nasjonalbiblioteket, forestillingsprogram overlevert Sceneweb, 04.06.2020

Lillian Bikset, Velformulert teater om ordenes utilstrekkelighet, Dagbladet 23. januar 2016:

"Det ville vært enkelt å kalle dialogen i Johnsen og Johnsen i live absurd. Men 'absurd' er ikke dekkende. En kan heller si at den demonstrerer irrasjonalitetens indre logikk, og de mange måter mennesker kommer til kort i kommunikasjonen med hverandre og i forståelsen av seg selv. Mellom goddag-mann-økseskaft-bemerkninger, digresjoner og tankesprang utleverer fire personer sine dypeste redsler, ønsker og skuffelser. Slik blir det vesentlige på en og samme tid blottlagt og kamuflert. Hva som skal oppfattes som dypt og hva som skal forstås som overfladisk avhenger ikke bare av det som blir sagt, men også av hva og hvor mye av det usagte lytteren hører, og hvilke og hvor mange innfall en filtrerer ut. (...) Stykkets menn - Bob (Per Schanning) og John (Svein Roger Karlsen) - naboer med samme etternavn, ikke slektninger - lider av samme sykdom, et syndrom som bryter ned nervesystemet og angriper språksentret i hjernen. De forholder seg til det på hver sin måte. Bob lar sin kone, Jennifer (Marit Adeleide Andreassen), ta seg av alle ubehageligheter, mens John ikke en gang har fortalt det til sin (Ulrikke Hansen Døvigen). Tilskueren forstår at i hvert av parene har en part rollen som 'den voksne' og en 'barnet'. Men det, som vi også skal se, betyr ikke nødvendigvis at 'den voksne' har mindre behov for den andre."