Forbrytelse og straff

Forbrytelse og straff (1995) var en dukketeaterproduksjon for voksne av Dukkoppteatret i samarbeid med Hålogaland Teater og Nordland Dukketeaterverksted (Figurteatret i Nordland)Forbrytelse og straff var basert på en dramatisering av Brit Steinsvik, av en roman av Fjodor M. Dostojevskij, Преступление и наказание. Produksjonen ble vist på turné i Nordland, og i Troms i samarbeid med Hålogaland Teater.

Regissør var Anette Grønneberg.

Forbrytelse og straff gjestet også Den internasjonale Figurteaterfestivalen i Kristiansand i 1995.

Informasjon

(Objekt ID 51525)
Objekttype Produksjon
Premiere 7. okt. 1995
Produsert av Dukkoppteatret
Coprodusenter Figurteatret i Nordland
I samarbeid med Hålogaland Teater
Basert på Raskolnikov / Forbrytelse og straff av Fjodor Mikhajlovitsj Dostojevskij
Publikum Voksne, Ungdom
Språk Norsk
Emneord Figurteater, Drama
Spilleperiode 7. okt. 1995  
Spilletid 1 time
Les mer

I Forbrytelse og straff ble det benyttet stavdukker laget av tre og enkel scenografi.

KILDER:

Anne Mali Sæthers privatarkiv. Giver: Anne Mali Sæther, 28.06.2017

Brit Steinsvik, home.online.no, 20.11.2015, http://home.online.no/~brits/leder.html

Buresund, Inger og Anne-Britt Gran (1996): Frie grupper og Black Box Teater. 1970-1995, adNotam Gyldendal, Oslo

Figurteatret i Nordland:1991-2011, Nordland Fylkeskommune og Figurteatret i Nordland, Orkana forlag AS, Stamsund 2011

Nasjonalbiblioteket, forestillingsprogram overlevert Sceneweb 31.05.2018

Festivaler (1)
Presseomtale

Skribent og dato ukjent, 1995, Klassekampen [Oslo]: 
"Kan det bli dukketeater av Dostojevskijs store roman om studenten Raskolnikov? Svaret er ja, når det bare blir gjort med tilstrekkelig begavelse. Forestillingen blir spilt med stangdukker, dvs. dukker som holdes med den ene hånden, mens den ene av dukkens hender styres med en stang. Dukkene er i seg selv små kunstverk av uttrykk og uttrykksevne. I deler av forestillingen er dukkenes stemmer talt inn på bånd. I andre deler er det dukkespillerne som gir dukkene stemme. Spillestilen er blandet, noe spilles som skyggeteater, andre deler er vanlig dukkespill [...] Forestillingen har øyeblikk av skjønnhet, høye kunstneriske ambisjoner, et artistisk alvor som sammen med det totale uttrykket slår igjennom og etterlater oss ganske imponert. Vi er ikke i tvil om at vi har vært vitne til et begavet og dristig kunstnerisk arbeid."