Den som har ryggen bak

KILDER:

Buresund, Inger og Anne-Britt Gran (1996): Frie grupper og Black Box Teater. 1970-1995, adNotam Gyldendal, Oslo

Dansdesign, dansdesign.com, 19.10.2016,  http://dansdesign.com/blog/Productions/Ryggen%20Bak/index.html

Einar Dahls privatarkiv. Giver: Einar Dahl, 16.11.2015

Helge Reistads privatarkiv. Giver: Helge Reistad, 26.10.2016

Reistad, Helge: Dansdesign 1978-2011. 33 år i dansektitkernes søkelys. Teater & Eftf AS, Oslo 2011

Yngvild Sørbye, 28.05.1994, Dagbladet [Oslo]: 
"I Dans Designs nye forestilling, «Den som har ryggen bak», opptrer seks av de 50 OL-danserne. For én gangs skyld danser de til romantisk musikk, nærmere bestemt Chopins andre klaverkonsert, og resultatet er forheksende, Satsene brytes opp med Patric Morkaz´ perkussive orgier for preparert piano. [...] Det er få forunt å kombinere hypermoderne scenekunst etter Cunningham og urimpulser à la Isadora Duncan. Enda vanskeligere er det å unngå alle ballett-klisjeene som har hopet seg opp i årenes løp, slik som x antall à la seconde-posisjoner (sidespark og løft). Her er språket fantastisk variert og tilsynelatende spontant, fordi kroppen får svare som et barn på musikken, såvel som på andre kropper. Kraften er så sterk at den skyller kaldt og varmt gjennom tilskuerens egen kropp på én gang. [...] Som pedagoger og inspiratorer har Dans Design gitt yngre norske koreografer hardt tiltrengt selvtillit. Om noen framstår som bleke etterlikninger, gror andre som villskudd i fotsporene deres. I utenlandske avantgardemiljøer legges det merke til at Norge er i siget, til og med i forkant innen visse dansetrender."

Inger-Margrethe Lunde, 01.06.1994, Klassekampen [Oslo]:
"Dans Design gjør et stort sprang fra OLs åpnings- og avslutningsarena til sitt nyeste koreografiske verk: «Den som har ryggen bak». Ikke bare er det et sprang i volum og syndighet, det er også et befriende sprang hva dans og koreografi angår. Eriksen/Hernes står ikke stille. De har trukket seg som dansere. Deres høyst karakteristiske tilstedeværelse på scenen erstattes nå av yngre krefter, dansemessig kan de brukes til det

meste, i denne sammenheng bærer de Dans Designs «usedvanlighet» videre: Kari Anne Bjerkestrand, Sigrid Edvardsson, Gry Kipperberg, Caroline Wahlstrøm Nesse, Arne Johan Hegdahl og Marius Kjos. [...] Koreografien er en lett, men meget intelligent, lek i og med det såkalte «gylne snitt» behaget - ertende kontrastert med mer abrupte og hardt konstruerte partier. Romantikkens Chopin, Cages postmodernisme - og «det perfekte uttrykkes regelverk» leker nærmest sisten med hverandre. Et overskuddsverk som både koreografisk og idémessig imponerer ved sin enkelhet. [...] Danserne leker seg inn og ut av lineære, sirkulære og diagonale formasjoner. Den enkleste linjen kan få et overraskende moment. Kontaktarbeidet som Eriksen/Hernes har vært de fremste eksponenter for i vårt land, opplever jeg her som en “high-light”. De svært kompetente danserne gir uttrykksformen et driv og en lift som jeg knapt har sett. Ikke på grunn av sin voldsomhet og brutalitet, tvert imot er det smidigheten; det nesten ikke merkbare i deres krevende og dynamiske samspill, det lekende og diskret akrobatiske som gir «sammenstøtene» en karakter som får meg til å smile innvendig."