Kven er redd?

På Det Norske Teatrets hjemmeside står blant annet dette om Kven er redd?:

"Det Norske Teatret har i lengre tid ønskt seg å spele eit splitter nytt stykke av Carl Frode Tiller, og no skal det endeleg skje.

Her møter vi Bjørn, ein middels god skodespelar midt i livet. Han har ei fin kone, to utfordragelege tenåringsbarn og ein svigerfamilie som ikkje synest han er god nok for dottera deira. Med humor og drepande replikkvekslingar skildrar Tiller den moderne mannens midtlivskrise.

I stykket står han ovanfor den største oppgåva hittil i karrieren: Han skal spele hovudrolla som George i Kven er redd for Virginia Woolf?. Medan han førebur seg til det nokså triste og dramatiske livet til den store rollekarakteren, begynner hans eige liv å fortone seg stadig meir problematisk. Han viklar seg inn i ein vond spiral av frykt og mistru til både seg sjølv og familien."

KILDER:

Det Norske Teatret, www.detnorsketeatret.no, 31.05.2016, http://www.detnorsketeatret.no/framsyningar/kven-er-redd/

Import fra premierelisten på Scenekunst.no 15.09.2015

Lillian Bikset, Kjent og forkjært, Dagbladet, 14. november 2015:

"Carl Frode Tiller benytter seg av svært mange svært velkjente standardfortellinger i Kven er redd?. I forholdet mellom mann og kone. I forholdet mellom mann og alkohol. I forholdet mellom mann og jobb. I forholdet mellom generasjoner: Et ektepar i midten av førtiårene og deres tenåringsbarn, samt deres respektive foreldre/svigerforeldre/besteforeldre rundt pensjonsalder. (...) Klisjeene stopper ikke i Bjørns forhold til Bjørn. Klisjétettheten er høy også i skildringen av resten av familiemedlemmene, og i forholdene mellom dem. Replikker, diskusjoner og dilemmaer følger mønstre vi ofte før har sett, i teater, film, TV, bøker, egne og andres liv. Det gir en viss troverdighet. Klisjeer er nå en gang blitt klisjeer fordi de beskriver noe allment. Men det gjør også både personer og konflikter mer forutsigbare enn godt er. Noen ganger kan en få lyst til å protestere, 'nei, ikke dette også'."