Brørne Løvehjarte

På Det Norske Teatrets hjemmeside står blant annet dette om Brørne Løvehjarte:

"Kavring og Jonathan er brør. Kavring er sjuk, og dei veit begge at han kjem til å døy. Om kveldane fortel Jonatan om eventyrlandet Nangijala. Det er dit Kavring skal dra når han døyr, og ein dag skal dei to møtast der. Men så byrjar det å brenne i huset dei bur i, og Jonathan hoppar frå vindauget med Kavring på ryggen. Jonatan døyr i fallet, og på det viset blir det han som først dreg til Nangijala. Med stort mot møter vesle Kavring lagnaden sin og følgjer storebroren til den andre sida. Der blir dei to brørne dregne inn i ei i spennande historie som ikkje berre går føre seg rundt leirbålet om kveldane, men som og utspelar seg i all si gru på dei mørkaste og skumlaste stadene ein kan tenke seg."

KILDER:

Det Norske Teatret, detnorsketeatret.no, 11.08.2014, http://www.detnorsketeatret.no/index.php?option=com_play&view=play&playid=425

Import fra premierelisten på Scenekunst.no 11.08.2014

Nasjonalbiblioteket, forestillingsprogram overlevert Sceneweb, 21.10.2015.

Lillian Bikset, Renskåret alvor, Dagbladet 03.10.2014:

"Svein Sturla Hungnes har valgt en framføringsstil fra leirbålene og eventyrenes tid. Den er alvorstungt gjenfortellende. Dette skaper en viss avstand til fortellingen, og det samme gjør grepet med å la en eldre kvinne, i framtoning lik Astrid Lindgren (spilt av Hilde Olausson) ramme inn historien. Men Brørne Løvehjarte fornekter ikke det tunge og vanskelige. Forestillingen tør være alvorlig, og den tør konfrontere redsler, jordnært og uten hysteri. (...) Oddgeir Thune viser i sitt spill at også Jonatan føler redsel, men at han forsøker å beherske den, for ikke å skremme den mer åpent nervøse lillebroren. I rollen som Kavring bruker Emil Johnsen noe av den samme tonen som i rollen som Christopher i Det merkelege som hende med hunden den natta, en usentimental, nøktern og lett keitete selvfølgelighet i møtet med brutaliteter rollefiguren ikke helt forstår."

Mona Levin, Døden, motet og kjærligheten i Brørne Løvehjarte, Aftenposten 07.10.2014:

"Jonatan og Kavring er brødre, Kavring er syk, men det er Jonatan som dør. De møtes igjen, som Jonatan har lovet, i Nangijala, og selv om det er stedet for 'leirbål og eventyr', hersker også der ondskap og død. Jonatan tar opp kampen for frihet og rettferdighet, lillebroren trosser sin egen redsel og følger ham i alle ting. Slik viser han at han 'er et menneske og ikke bare en liten lort', og slik tar Astrid Lindgren oss inn i sitt eget syn på autoritære regimer. I Svein Sturla Hungnes' nydramatisering er innledningen realistisk, med lyset på i salen og mange voksne i vanlig arbeid på scenen. Når lyset dempes, tar han oss inn i en annen verden, en som er dus og drømmende, men også dramatisk og opprivende."

Anette Therese Pettersen, Dødslengsel og sorgprosesser, Scenekunst.no 09.10.2014:

"Det er fristende å sammenligne Lindgren med detektivromanforfattere som Agatha Christie, gitt kompleksiteten i fortellingene og detaljrikdommen i dramaturgien. Dette gjør nok ikke Brødrene Løvehjerte til en enkel roman å iscenesette, og resultatet er at historien prioriteres på bekostning av karakterutvikling og stemningsendringer. I denne versjonen forflates materialet – Kavring blir i overkant puslete, og storebroren Jonathan direkte breial. Tengils vakter blir mer komiske i all sin uendelige dumhet enn farlige, og de strabasiøse farene brødrene må overkomme for å redde Klunderdalens landsby fra Tengils klør, glir forbi like lett som guttenes livsglede."