Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg

På Nationaltheatrets hjemmeside står blant annet dette om Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg:

"De andre er ikke som henne. Selv om Mathea ikke har hatt mye med andre mennesker å gjøre, har hun skjønt dette. Hun synes i grunn livet med mannen Epsilon (Nils Golberg Mulvik) har vært nok, og mens han har vært på jobb i Statistisk sentralbyrå, har Mathea vært hjemme og bakt pikekyss og strikket øre­varmere. Da Epsilon dør på sin første dag som pensjonist, rammes Mathea av en stor sorg. Hun er plutselig helt alene i verden. Hva om hun selv dør før noen vet at hun har levd? For hvilke spor har hun egentlig etterlatt seg her i livet? Kan man være redd for dø samtidig som man er redd for å leve? Mathea bestemmer seg for å grave ned en tidskapsel, hun finner frem brudekjolen igjen - og kanskje noen vil spørre henne om hva klokka er?

(...)

Det hele startet med at Anne Marit Jacobsen leste den prisbelønte boka, ringte forlaget og sa: Dette må jeg gjøre. Siden jobbet hun og Skomsvold fram et utkast til manus. Da Margreth Olin ble koblet på, var trioen komplett. Rollen som Mathea er som skapt for en av vår tids mest erfarne skuespillere. Minner og nåtid glir over i hverandre, en sjelden tragikomedie trer fram."

KILDER:

Nationaltheatret, forest.nationaltheatret.no, 15.05.2015, http://forest.nationaltheatret.no/Productions/Details/72a9480b-1bc9-49e4-9fd9-092bfcd2f817

Nasjonalbiblioteket, forestillingsprogramdigitalisert av Nasjonalbiblioteket, overlevert Sceneweb 04.12.2014

Nationaltheatret, 04.03.2014, www.nationaltheatret.no, http://www.nationaltheatret.no/Jo+fortere+jeg+g%C3%A5r%2C+jo+mindre+er+jeg.b7C_wJLK0n.ips

Import fra premierelisten på Scenekunst.no 26/11-2013