Bare en klovn?

Bare en klovn? (1978) var en produksjon av Musidra Teater. Bare en klovn var en musikkdramatisk komposisjon for båndopptaker og 2 aktører. teknisk meget komplisert, med stor bruk av teaterteknikk. Dette gjorde det vanskelig å flytte produksjonen. Urfremførelsen var Galleri Vognremissen i Kirkeristen i Oslo sentrum. Senere forestillinger i  Stovner Amfi, Torshovteateret og  Studentersamfunnet i Trondheim.

Per Skjølsvik stod for idé, manus og musikk.

Regissør var Helge Reistad.

Informasjon

(Objekt ID 35423)
Objekttype Produksjon
Premiere 25. aug. 1978
Produsert av Musidra Teater
Publikum Voksne, Ungdom (fra 16)
Antall hendelser 13
Språk Norsk
Uttrykksformer Musikkteater, Tverrkunstnerisk, Dans, Pantomime
Spilleperiode 25. aug. 1978  —  1981
Spilletid 45 minutter

Krav til spillested

Minste scenebredde 6m
Minste scenedybde 6m
Blending Ja
Publikum 40
Les mer

Musidra Teater skrev om Bare en klovn? i Teatersentrums Katalog 81:
"En musikkdramatisk teaterlek for båndopptaker og to aktører. Et spill om makt og manipulasjon i et samfunn der kravet til likhet går foran hensynet til den enkelte. Pelle har sluttet å snakke, man får ikke kontakt med ham. Han blir stemplet som en ubrukelig avviker og gjennomgår flere behandlingsprosesser for å bli tilpasset et system som bare til en viss grad gir ham lov til å tenke. Det går ikke helt etter planen..."

Fotografiene ble tatt av Helge Reistad, men Frits Solvang produserte de sort-hvite positivene.

Støttet av: Norsk Kulturråd, Kulturrådmannen i Oslo

KILDER:

Danse- og teatersentrum, Teatersentrums Salgskatalog 1978, 01.10.2013

Danse- og teatersentrum,Teatersentrums Katalog 81, 20.08.2013

Helge Reistads privatarkiv. Giver: Helge Reistad, 27.09.2015, 02.09.2016

Helge Reistad, forestillingsprogram digitalisert av Sceneweb, 14.03.2016

Medvirkende
Navn Rolle
Per Skjølsvik – Manus
Per Skjølsvik – Idé
Helge Reistad – Regi
Camilla Tostrup – Koreografi
Per Skjølsvik – Musikk
Helge Reistad – Dramaturg
Per Skjølsvik – Dramaturg
Camilla Tostrup – Dramaturg
Tom Berre – Scenografi
Jan Fredrik Larsen – Lys
Per Skjølsvik – Skuespiller (Klovnen Pelle)
Camilla Tostrup – Skuespiller (Tilhengeren)
Helge Reistad – Stemme (på bånd (opptak))
Helge Reistad – Foto
Camilla Tostrup – Annet (Plakattegning)
Spilleplan
12. nov. 1981Stovner Amfi – Forestilling
15. jun. 1979Torshovteatret - Hovedsalen , Frie Gruppers Festival – Forestilling
29. mar. 1979Studentersamfundet i Trondheim – Forestilling
28. mar. 1979Studentersamfundet i Trondheim – Forestilling
27. mar. 1979Studentersamfundet i Trondheim – Forestilling
26. mar. 1979Studentersamfundet i Trondheim – Forestilling
25. mar. 1979Studentersamfundet i Trondheim – Forestilling
30. aug. 1978Galleri Vognremissen – Forestilling
29. aug. 1978Galleri Vognremissen – Forestilling
28. aug. 1978Galleri Vognremissen – Forestilling
26. aug. 1978Galleri Vognremissen – Forestilling
25. aug. 1978Galleri Vognremissen – Urpremiere
Festivaler
Frie Gruppers Festival 15. jun. 1979
Presseomtale

Kjell Chr. Johanssen, 26. august 1978, Arbeiderbladet [Oslo]:
"Det som i første omgang preger denne forestillingen er fart og preisjon, en dialog mellom 2 skuespillere og stemmen, musikalsk tilrettelagt så replikkene smeller tett som hagl i kuling. En innstudering det står respekt av. Beundringsverdig av Helge Reistad som instruktør å sansynliggjøre bilder i et stykke der innfallene kommer som ras og setter tilskuerne på den største prøve fordi tanken uvergelig blir hengende etter i dette voldsomme tempo som er teater i hver tomme av lokalet. En hvirvlende lek med ord og toner som det spretter redsler ut av. Stram koreografi og myntet på makten; tenker du selv, blir du samfunnsfiende. [...] Som "1984" var et forvarsel, er også dette et kampskrik for individet, for retten til å tenke selvstendig, for evnen til å ha motforestillinger mot alle retninger som drar i den svake sjel og vil omforme den sterke."

Carl Henrik Grøndahl, Drømmeren og herskeren, 30.08.1978, Aftenposten [Oslo]: 
"[...] er konformitetsleken så overdreven, poengene tatt så langt ut og problemene så milelangt fjernet fra det gjenkjennelige at forestillingen blir monoton og bortimot kjedelig. [...] De to aktørene leverer et meget kjapt og presist samspill med lydbåndet, og det er ingen tvil om at de behersker teaterleken og det dansende teater [...]"