Memories Are Made of This...
Memories Are Made of This... av BADco. (Kroatia): Mens kroatiske BADco. har hentet tittelen til sin siste forestilling fra en Dean Martin-klassiker, lodder de tematisk noe dypere, mot hukommelsens karakter og minnets funksjon.
Memories Are Made of This... er et prosjekt som billedlig talt navigerer i minnets komplekse landskap. De nærmer seg temaet ved å se på de indre prosessene, som det å glemme og et menneskes emosjonelle forbruk. Hvordan kartlegges de øyeblikkene og områdene som har blitt evakuert fra minnet, eller som aldri var der?
Informasjon
(Objekt ID 3415)Objekttype | Produksjon |
Produsert av | BADco. |
Coprodusenter | Intercult |
Publikum | Alle |
Emneord | Dans, Tverrkunstnerisk, Multimedia |
Spilletid | 90 |
Nettsted | BADco. |
Krav til spillested
Blending | Nei |
Memories Are Made of This... av Badco. legger frem et slags kaleidoskopisk utsnitt av F. Scott Fitzgeralds historie The Crack-up og hvor pikslene består av filmatisk materiale, forstyrret live video så vel som rester av dans og dets romlige strukturer. Alt settes sammen slik at det fungerer som et komplekst nettverk av forestillingselementer, kombinert slik at det tillater tvetydige lesninger, snarveier mellom de forskjellige tolkningene og brudd i ens evne til å dedusere en sammenhengende lineært helhet ut av det som er presentert. Det kan sammenlignes med en notatblokk, med notater som representerer stikkord fra hendelser som er forbi og suvenirer fra tidligere tider. Notatblokken ligger åpen og klar for alle mulige nye fortolkninger.
BADco. skriver dette om Memories Are Made of This:
"Memories Are Made of This... performance notes er et prosjekt som, metaforisk talt, reiser gjennom minnets komplekse topografi. Det har lånt navn fra en populær Dean Martin-sang av en spesiell grunn. For å si det med den amerikanske kulturkritikeren Steven Shaviro; "av alle femtitallets croonere har ingen forsvunnet så fullstendig og så brått som Dean Martin. Mannen som kynisk sang Memories Are Made of This..., skriver hans biograf, hatet minner. Dean Martin søkte instinktivt den primære forglemmelsen som omringer og ødelegger all hukommelse. Under følelsen i stemmen hans, under sammenvevingen av disse fargene, var alltid Iontananza, den uminnelige distansen fra en fortid som aldri har vært nær og aldri kan bli gjort nær."
(Sitatet er fra Steven Shaviros bok Doom Patrols)
For å nærme seg minne-tematikken gjennom en prosess som er umulig å knytte fra det – å glemme – foreslår to inngangsmuligheter til denne komplekse materien: Å tenke i begreper som tomhet, blankhet, å slette unna, og så videre, mentale sprekker og følelsesmessige brudd, og, på den andre siden, å behandle fakta vi er i stand til å glemme, og som vi glemmer enten vi velger å gjøre det eller ikke, en evne som åpner massevis av muligheter for å skape, gjenoppbygge nåtiden fra de restene fra fortiden som vi kan mønstre i ethvert øyeblikk, som gjør oss i stand til endeløst å navigere bielvene av de Borgesiske labyrinter som en holdning til samtiden. Poenget er å holde dørene som leder til mulighetenes verden åpne. Fordi vår arbeidsmetodologi så vel som det representative modus prosjektet opererer i kan bli beskrevet som en notisbok, en samling av forestillingsnotater og/eller notater til en forestilling. Et notat er en påminnelse, en suvenir fra en situasjon fra fortiden, uten komplett sammenheng, men åpen for alle mulige nytolkninger og fiksjonaliseringer, en markør for muligheten for en uendelig avledning.
Referansefeltet til Memories Are Made of This... performance notes er nokså utstrakt; fra F. Scott Fitzgeralds tekster The Crack-Up (en fiksjonsversjon av historien om forfatterens nervøse sammenbrudd, følelsesmessig konkurs, tomhet og desperasjon parallelt med et forsøk på å komme seg gjennom produksjon, oppfinnelse og skaping), My Lost City (en slags tankestrøm gjennom forfatterens minne om sitt liv i New York) og utdrag fra Fitzgeralds The Notebooks, filmene Solaris (av Andrej Tarkowsky) og Evig solskinn i et plettfritt sinn (av Michel Gondry) som, på hver sin spesifikke mate handler om hvordan det vi husker (og glemmer, eller forsøker å glemme) kan spille vanskelige spill med oss, hele veien til Dean Martin-figuren, den postmoderne tegneserieboka Doom Patrol (av Grant Morrison) og, til slutt, dekonstruksjonistisk arkitektur (Bernard Tschumis teoretiske tolkning av Parc la Villette in Paris som en platform for dansemateriale).
Med alt dette i bakhodet ønsket vi også å beholde kompleksiteten i vår forskning så vel som dens labyrintaktige natur i det endelige, representative formatet. Å tenke på forestillingen som et sett med forestillingsnotater eller, mer presist, å strukturere forestillingen som forestillingsnotater, viste seg å være en passende måte å formidle totaliteten i prosjektet til publikum.
BADco."
BADco. er et Zagreb-basert scenekunstgruppe med en kjerne som består av Pravdan Devlahovic, Ivana Ivkovic, Ana Kreitmeyer, Tomislav Medak, Goran Sergej Pristaš, Nikolina Pristaš og Zrinka Užbinec.
Kilder: BADco. Fra forestillingsprogrammet på Oktoberdans 2008. 10.08.2010: www.badco.hr
BIT Teatergarasjen, Oktoberdans 2008. 10.08.2010: http://www.bit-teatergarasjen.no -archive
Navn | Rolle |
---|---|
Goran Sergej Pristaš | – Regi |
Ivana Ivković | – Dramaturg |
Tor Lindstrand | – Scenografi |
Silvio Vujicic | – Kostymedesign |
Daniel Fisher | – Spesielle effekter |
Miljenko Bengez | – Lysdesign |
Alan Vukelic | – Lysdesign |
Damir Bartol Indos | – Aktør |
Pravdan Devlahovic | – Aktør |
Ana Kreitmeyer | – Aktør |
Tomislav Medak | – Aktør |
Kresimir Mikic | – Aktør |
Nikolina Pristâs | – Aktør |
Zrinka Užbinec | – Aktør |
Gordan Karabogdan | – Annet |
24. okt. 2008 kl. 21:00 – Røkeriet USF, USF Verftet (Oktoberdans) | Forestilling |
23. okt. 2008 kl. 19:00 – Røkeriet USF, USF Verftet (Oktoberdans) | Forestilling |
Oktoberdans | 23. okt. 2008 |