Jeg vil kysse alle verdens kvinner

I Passage Nords katalog står det følgende om Jeg vil kysse alle verdens kvinner:

"En fragmentert forestilling basert på tekster fra seks moderne europeiske forfattere om kjærlighetens problemer og gleder. Tekstene overspilles, slik at humoren i dem blir farlig og absurd. De bindes sammen av en rekke fysiske numre, hvor dans og handlinger med objekter er i fokus. Tre menn og tre kvinner skifter hele tiden relasjoner, noen ganger i par, i trekanten eller alene i monologer. De skuespillerne som ikke er i fokus, blir tilskuere, "voyeurer", til de andres aksjoner. De er utenfor som de virkelige tilskuerne. Det blir også en markering av kjønnsrollen, og et bilde på outsideren, kikkeren som ikke deltar. Publikum blir gjort oppmerksomme på egen lyst til å kikke, å se på skuespillerne. Skuespillerne er figurer i et moderne tekstlandskap, mer en individer med en hel psykologi. Teatrets virkemidler utnyttes, skuespillerne er erfarne med realistisk spill og dette forsterkes i scenene. Noen ganger avbryter de hverandre og kommenterer seg selv, de andre eller situasjonen; det å være skuespiller, eller tilskuer. Spørsmål stilles ved ekthet, spill, privathet, gjennom tydelige skift av spillestiler. Noen av tekstene er sanne, private historier improvisert frem av skuespillerne, f.eks. beskrivelser av tøyet de har på seg, eller et personlig objekt med en spesiell historie, som den tomme parfymeflasken kvinnen har hatt stående hele livet. Skuespillerne gjør narr av seg selv og sitt yrke i monologer om den som jakter på alle roller, og tar hva som helst, og må være på riktig sted til riktig tid for å få en rolle.

Det visuelle uttrykker et ikke-rom, et sted hvor unge mennesker er på vei ut eller inn. En haug med pappesker, en gammel sofa med en lenestol, et strykebrett. Kvinnene bæres inn og plasseres som objekter i sofaen, mens Talking Heads "Road to nowhere" spilles. En kvinne stryker femogtyve herreunderbukser mens mannen beveger seg som om det er han som blir strøket."

KILDER:

Buresund, Inger og Anne-Britt Gran (red.) (1996). Frie grupper og Black Box Teater. 1970-1995. Oslo: ad Notam Gyldendal

Katalog, PASSAGE NORD 1986-1996. Kjetil Skøien, performance, installation. Giver: Kjetil Skøien, mai 2010.

Tekst:
Thomas Bernard, Harold Pinter, Pedro Almodovar, Albert Camus, Francois Truffaut, Federico G. Lorca
Musikk:
Atterhald Franklin, Zarah Leander, Sjostakovitsj, Aron Neville, Talking Heads, R. Sakamoto, This Mortal Coil, Mick Karn, Chloe, A. Neville og fra Orpheo Negro.

Skribent og dato ukjent, Dagbladet [Oslo]:
"[...] Men det er noe besnærende med teaterutttrykket likevel, noe annerledes, søkende og i nærkontakt med en slags mangefasettert tidsånd. Kjetil Skøien er en original teaterskaper som tillater seg å leke med formen, og han får skuespillerne med i denne prosjektbaserte oppsetningen."

Skribent og dato ukjent, Klassekampen [Oslo]:
"Så får dere bare sitte der og være sure, når jeg sier at dette er noe av det morsomste jeg har sett i Oslo i høst."

Skribent og dato ukjent, Morgenbladet [Oslo]:
"Aldri har jeg opplevd Kjetil Skøien som så direkte, lett og lekende - og med et slikt underliggende alvor som frigjøres gjennom ironien. Han har et budskap, som han levende formidler gjennom en adekvat form."