Det kom ein engel
Det kom ein engel (1998) var en teaterproduksjon av Sogn og Fjordane Teater. Det kom en engel var en urpremiere basert på et skuespill Jølster-maleren Nikolai Astrup og hans kone Engel av Vidar Sandem med samme tittel.
Regissør var Mette Brantzeg.
Kyrre Eikås Ottersen spilte Nikoli Astrup.
Informasjon
(Objekt ID 31282)| Objekttype | Produksjon |
| Premiere | 9. okt. 1998 |
| Produsert av | Teater Vestland |
| Basert på | Det kom ein engel av Vidar Sandem |
| Publikum | Voksne |
| Språk | Nynorsk |
| Emneord | Teater, Drama |
| Spilleperiode | 9. okt. 1998 |
| Spilletid | Ca. 2 timer med pause |
| Nettsted | Sogn og Fjordane Teater |
KILDER:
Mette Brantzegs privatarkiv. Giver: Mette Brantzeg, 15.01.2009
Sogn og Fjordane Teaters repertoaroversikt. Giver: Sogn og Fjordane Teater, 16.06.2017
| Navn | Rolle |
|---|---|
| Vidar Sandem | – Dramatiker |
| Mette Brantzeg | – Regi |
| Per Janke Jørgensen | – Musikk |
| Mette Brantzeg | – Dramaturg |
| Otto Homlung | – Dramaturg |
| Erik Annar Evensen | – Scenografi |
| Solveig Fugelsøy | – Kostymedesign |
| Jenny C. Petersen | – Lyd |
| Atle Øydvin | – Lys |
| Torbjørn Halvorsen | – Skuespiller (Anders Jessen Sunde) |
| Karen Høie | – Skuespiller (Evelyn) |
| Wiggo Lebsanft | – Skuespiller (Gullik / Fredrik) |
| Bjørn Myrholdt | – Skuespiller (Christian Astrup) |
| Kyrre Eikås Ottersen | – Skuespiller (Nikolai Astrup) |
| Silje Skjemstad | – Skuespiller (Engel Astrup) |
| Belinda Sørensen | – Skuespiller (Olga) |
| Jan Tjønneland | – Statist |
| Kyrre Eikås Ottersen | – Danseinnstudering (Folkedans) |
| Torunn Løken | – Sminke |
| Jenny C. Petersen | – Rekvisitter |
| Jenny C. Petersen | – Inspisient |
| Jenny C. Petersen | – Sufflør |
| Jan Tjønneland | – Tekniker |
| Jenny C. Petersen | – Turneleder |
| Terje Lyngstad | – Konsulent (Språkkonsulent) |
| 9. okt. 1998 – Teatersalen, Førdehuset, Teater Vestland | Urpremiere |
Bernt Kvalvik (1998, 22.10). Dansar med fargar,Dag og Tid nr. 43:
"Det spelemessig mest krevjande ved dette stykket er at det vekslar så ofte i uttrykk. Her er snart ramsalt realisme, snart telepatiske kjærleiksdialogar med manande gjentakingar, snart reint og skjært forteljarteater. Diktarisk er det avgjort ei bragd Vidar Sandem har gjort, for han har vove saman både poesi og kulturhistorisk baklys i desse lagnadene.
Men nokre gonger vert avstanden mellom formspråka litt for stor, eller overgangane kjem for brått, og da knirkar det ein smule i oppsetjinga."