Vårnatt

I Passage Nords katalog står det følgende om Vårnatt:

"En historie om to unge mennesker som er alene hjemme i et øde beliggende hus en vårnatt. En bil får motorstopp like ved og huset okkuperes av en familie i oppløsning. En kvinne føder, en annen dør, en mann kjører inn i huset, en ung pike ligner på drømmen til gutten i huset og har samme navn. En eldre mann er full av angst og skyld og den unge jenta i huset føler dragning mot en innesluttet, krigsskadet middelaldrene mann. I løpet av en vårnatt møter de unge de fleste av livets aspekter gjennom de tilfeldige menneskene som søker ly i huset deres.

Det visuelle er stiliserte former for et hus, en skog og en ormeli. Huset er en ramme, bildet på et hus, en kontur, uten rom, uten vegger og tak. Et grått vegg til vegg teppe ligger utenfor og inni huset og blir en oppløsning av ute og inne rom, det blir både teppe og gress. En skog i bakgrunnen består av presenninger med utklipte trær, slik at skuespillerne kan gå inne i skogen og synes, f.eks. bare fragmenter av kroppene i den bakfra lysende skogen. En li med ormer er blitt som en utstilling, en vitenskapelig oppstilling av hvite søyler med store glass med ormer lagt ned i vann. De vokser og vil noe med de unge, de trenger hjelp. Her finns farlige understrømmer av erotikk, av uendelig alvor, lengsel og håp. "Du greier meir enn du sjølv veit. Det gjer alle menneske." sier kvinnen som spiller lam for å straffe mannen sin til den unge gutten, da hun trenger han. Tre generasjoner menn, tre generasjoner kvinner.

Vårnatten gir en forvarsel om hvordan det kan gå med de unge om de følger samme vei som de voksne, om også de kommer for sent i livet, om de mister kontakten med det innerste i seg selv, om de utsetter det de skulle gjort i forhold til sine medmennesker, om de stenger seg inne.

I "Vårnatt" står livet frem som uendelig gåtefullt, lokkende, irrasjonelt og fylt av undring. Mens naturen er forløsende og truende samtidig. Gleden kommer i glimt, når menneske møter menneske, eller når mennesket opplever seg selv i underet, i naturen. Det finnes inge moral, ingen idealer, ingen sannhet, men en dyp visjonær forståelse for det uforståelige."

Utdrag fra manus:

"Mest ingenting trengst seiast når ein har auge, og når ein har sin eigen song."

"Eg er komen med. Seinkveld er det. Ljoset vil vera omtrent slik juninatta igjennom. Det kjem menn med bleike kinn hitover engene, og ingen veit kva som er skjedd. Nei, det er ikkje slik heller. Ingen skal sova i natt her i nærleiken. Det er no det byrjar."

KILDER:

Repertoar på Det Norske Teatret 1913-2014. Overlevert Sceneweb 2015-09-08.

På norske scener.

Katalog, PASSAGE NORD 1986-1996. Kjetil Skøien, performance, installation. Giver: Kjetil Skøien, mai 2010.