Sorga kler Elektra
Sorga kler Elektra (2012) var en teaterproduksjon av Det Norske Teatret. Sorga kler Elektra var basert på et skuespill av Eugene O´Neill, Mourning Becomes Electra. Produksjonen ble satt opp på Det Norske Teatrets Scene 2.
Regissør var Eirik Stubø.
Sverre Bentzen spilte Erza Mannon. Dette var hans siste rolle som fast ansatt på Det Norske Teatret.
Gjertrud Jynge spilte Christine Mannon. Hun vant prisen for beste kvinnelige birolle for rollen.
Kirsti Stubø spilte Lavinia.
Torbjørn Eriksen spilte Orin. Han vant prisen for beste mannlige birolle for rollen.
Sorga kler Elektra ble også spilt i 2016, 5 forestillinger, og gjestespilte på Dramaten i Stockholm, 2 forestillinger - og også spilt i 2017, 4 forestillinger, og gjestespilte i Budapest - og gjestespilte i 2018 på Sibiu International Theatre Festival i Romania.
Informasjon
(Objekt ID 28619)Objekttype | Produksjon |
Premiere | 28. apr. 2012 |
Produsert av | Det Norske Teatret |
Basert på | Sorgen kler Elektra / Sorga kler Elektra av Eugene O'Neill |
Publikum | Voksne |
Antall publikum | 6344 |
Antall hendelser | 49 |
Språk | Nynorsk |
Emneord | Teater, Musikkteater, Drama |
Spilleperiode | 28. apr. 2012 |
Spilletid | 3 timer, 15 minutter, inkludert 2 pauser |
Nettsted | det norske teatret, Det Norske Teatret |
Sorga kler Elektra av Det Norske Teatret var nominert til hele fem Heddapriser i 2012 og vant to av dem; Torbjørn Eriksen vant prisen for beste mannlige birolle for rollen som Orin Mannon og Gjertrud Jynge vant prisen for beste kvinnelige birolle for sin rolle som hans mor, Christine Mannon.
Heddajuryen ga følgende begrunnelse for prisen til Gjertrud Jynge:
"Årets vinner har nå i mange år imponert med sine prestasjoner i store, små og mellomstore roller innen alle scenekunstens sjangere: komedien, musikalen, samtidsdramatikken og klassikerne. Når hun nå mottar Heddaprisen er det nettopp fordi hun er slik en allsidig skuespiller som lekende lett veksler mellom å være sjarmerende, vittig, hysterisk, forførende, kjærlighetshungrende, distansert, fornem og dypt ulykkelig. Prisen får hun for originale, personlige tolkninger av Maria Steuber i Tida og rommet og for portrettet av en kvinne som hat og kjærlighet driver til de ytterste grenser, Christine Mannon i Sorga kler Elektra, begge Det Norske Teatret.
Prisen for beste kvinnelige birolle/medspiller går til Gjertrud Jynge."
Heddajuryen ga følgende begrunnelse for prisen til Torbjørn Eriksen:
"I snart et tiår har årets vinner gjort seg gjeldende på teaterscenen, både i Oslo og andre steder. Han utmerker seg ved å ha en på en og samme tid instinktiv og intellektuell tilnærming til karakterene han fremstiller, og slik gjør han dem til levende og komplekse mennesker. Han har også evnen til å lytte, og dermed oppstår et treffsikkert og spennende samspill mellom ham og hans medspillere. Han får prisen for sin nyanserte og gripende tolkning av en ung mann som er splittet mellom hat og kjærlighet, mellom hevnlyst og den dypeste skyld.
Heddaprisen for beste mannlige birolle/medspiller går til Torbjørn Eriksen for hans tolkning av Orin Mannon i Sorga kler Elektra på Det Norske Teatret."
Dessuten var Kirsti Stubø nominert i kategorien for beste kvinnelige hovedrolle for rollen som Lavinia Mannon, Eirik Stubø var nominert for beste regi, og Sorga kler Elektra var nominert i kategorien Årets forestilling.
KILDER:
Årsmeldinger Det Norske Teatret
Heddaprisen, 29.05.2012, http://heddaprisen.no/pub/heddaprisen/main/?&mid=1031&aid=1030
Det Norske Teatret, detnorsketeatret.no, 04.05.2017. http://www.detnorsketeatret.no/framsyningar/sorga-kler-elektra/
Navn | Rolle |
---|---|
Eugene O'Neill | – Dramatiker |
Eirik Stubø | – Bearbeidet av |
Cecilia Ölveczky | – Bearbeidet av |
Ola E. Bø | – Oversettelse |
Eirik Stubø | – Regi |
Steinar Sønk Nickelsen | – Musikalsk ledelse |
Ola E. Bø | – Dramaturg |
Cecilia Ölveczky | – Dramaturg |
Kari Gravklev | – Scenografi |
Kari Gravklev | – Kostymedesign |
Anette Hellenes | – Kostyme (Kostymekoordinator) |
Boya Bøckman | – Video/Film |
Vibeke Blydt-Hansen | – Lyddesign |
Torkel Skjærven | – Lysdesign |
Sverre Bentzen | – Skuespiller (Ezra Mannon, brigadegenerall) |
Marie Blokhus (fra 28. apr. 2012 til 15. mai. 2012) | – Skuespiller (Hazel Niles, syster til Peter) |
Torbjørn Eriksen | – Skuespiller (Orin, son til Christie og Erza, løytnant i infanteriet) |
Kristin Grue (fra 16. mai. 2012) | – Skuespiller (Hazel Niles, syster til Peter) |
Kyrre Hellum | – Skuespiller (Orin, son til Christie og Erza, løytnant i infanteriet) |
Gjertrud Jynge | – Skuespiller (Christine Mannon, kona til Erza) |
Lasse Kolsrud | – Skuespiller (Adam Brant, kaptein på klipparen "Flying trades") |
Espen Løvås | – Skuespiller (Peter Niles, artillerikaptein) |
Kirsti Refseth | – Skuespiller (Lavinia (Vinnie), dotter til Christine og Erza, syster til Orin) |
Bjørn Skagestad | – Skuespiller (Ezra Mannon) |
Erik Nylander | – Musiker |
Håvard Stubø | – Musiker |
Tonje Lie Nauff | – Maskedesign |
Verdiana Marianne Øhra | – Rekvisitter |
Per Berg-Nilsen | – Inspisient |
Birger Kingsrød | – Scenemester |
Karl Otto Tangen | – Scenemester |
Torill Steinlein | – Sufflør |
9. jun. 2017 kl. 19:00 – Scene 2, Det Norske Teatret (Heddadagene) | Forestilling |
2016 – Scene 2, Det Norske Teatret | Nypremiere |
28. apr. 2012 – Scene 2, Det Norske Teatret | Premiere |
Heddadagene | 9. jun. 2017 |
Therese Bjørneboe, Sensasjonelt bra, personlig teater, 30.04.2012, Aftenposten [Oslo]:
"Dette er teater av internasjonal klasse."
Klassekampen:
"... en intellektuelt gjennomført, tankevekkende og i ordets beste forstand annerledes oppsetning."
Vårt Land:
"Likevel sitter vi der med en følelse av lykke - over å ha sett storslagent, gjennomarbeidet og helstøpt teater. [...] Eirik Stubø har nok en gang satt en standard for hva teatret kan skape, og fått skuespillere og musikere til å gi av sitt aller, aller beste i en forestilling som er elegant, nyskapende og rystende vakker."
VG, terningkast 5:
"Det er teater-jazz-jam fra helvete. Men først og fremst er det i lange perioder fjetrende engasjerende i all sin disharmoni."
Morgenbladet:
"...stilsikker, glitrende spilt og visuelt lekker..."
Dag og Tid:
"Glimrande O'Neill på Det Norske Teatret. Ein miks av lagnadsdrama og jazzkonsert vert til ei fjetrande klassikarfortolking."