Thief - After - Clip 0 (zero)

På hjemmesiden til zero visibility corp. står det bl.a. følgende om Thief - After - Clip 0 (zero). Teksten er skrevet av Siren Leirvåg, som foreleser i teatervitenskap ved Universitetet i Oslo:

"Vi møter to kvinner i et landskap som både er ytre og indre. Rommet er formet av en stor drapering på bakveggen, en massiv tredør, en skjerm, persiske tepper, en seng med en grønn madrass, og steinlignende former som ligger spredd over gulvet som klipper langs kysten. Piggtråd strekker seg over forkanten av scenen, og sist men ikke minst er der en diger mengde utstoppede kråker!

Kvinnenes situasjon utvider seg gjennom en duett der de noen ganger portretteres som to sider ved samme personlighet heller enn to adskilte skikkelser. Forskjellene mellom dem er kanskje relatert til konkrete handlinger; som når Line ligger på sengen med store røde arbeidshandker, mens hun synger, og Pia sorterer deres siste eiendeler. De representerer ellers en enhet i dette rommet eller landskapet som de befinner seg i. På en måte både former de og blir de formet av naturen rundt seg.

I denne til dels ustabile konfrontasjonen mellom (kvinne)menneske og natur, er det visse spørsmål som reiser seg; Hvem er en trussel for hvem? Hvem stjeler fra hvem? Er skjebneatmosfæren en advarsel, et tegn på at vi befinner oss ved begynnelsen av slutten på vår eksistens slik vi kjenner den? Uten å erklære at dette er en miljøforestilling, skaper dramaet en følelse av at noe større og viktigere enn det psykologiske står på spill her. Det er mulig at dette til og med forsterker ideen av de to kvinnene som en.

Designer Kristin Torp har skapt et rom som er både åpent og lukket, både indre og ytre. I It was November var skikkelsene innelåst i et rom som var stengt med en massiv tredør, som i THIEF - AFTER - Clip 0 (zero) utgjør et element i et åpent landskap. Et interessant poeng her er at til tross for rommets eller landskapets åpenhet, virker det som om skikkelsene har få veier ut av det. De er begrenset eller fanget av sin egen situasjon eller skjebne. Tragedien ligger i ideen om at situasjonens håpløshet (?) er selvpåført. Kråkene representerer i denne tolkningen naturens voktere. De skaper en atmosfære av uro eller endog frykt, som øyeblikkelig kan assosieres med filmen Fuglene (1963) av Alfred Hitchcock. På samme tid er kråkene manipulert inn i samspillet mellom menneskene, som når Line 'angriper' Pia med en av dem eller når Pia kler to av dem i dukkeklær.

Kanskje kan vi tillate oss enda en filmassosiasjon fra 1960-tallet, Robert Aldrich's Hva skjedde med Baby Jane? (1962) - de to søstrene som pleier hverandre til de når et punkt av ødeleggelse eller utslettelse.

Lyssettingen, designet av Kyrre Heldal Karlsen, spiller en avgjørende rolle i den generelle atmosfæren i forestillingen. Igjen finner vi et dobbelt konsept: På den ene siden er der handling og bevegelse vist gjennom et lys- og skyggespill på dørene, fuglene og danserne. På den andre siden blir alt gjort uskarpt eller utvisket av bruken av røyk eller tåke. Dette understreker frykten for at det vi ser som ekte eller sant kan forsvinne hvilket øyeblikk som helst.

Lydmønstrene spiller også en viktig rolle i Ina Christel Johannessens arbeid. Denne gangen har hun brukt originalmusikk, spesialkomponert av duoen elegi/svarte greiner. Musikken, som scenografien, skaper en dynamikk mellom det abstrakte og det konkrete. Vi hører poetisk horisontal musikk og konkrete lyder av skritt og steiner som sklir.

Igjen utfordrer Ina Christel Johannessen og hennes medkunstnere sitt publikum med sin forestilling og sitt danseuttrykk. Vår tradisjonelle oppfatning av motsetninger: åpen-lukket, vid-trang, konkret-abstrakt, liv-død dekonstrueres i et spill der vi, tilskuerne, blir invitert inn i et landskap av mulige meninger og forhandlede tolkninger. Landskapet kan også beskrives som en terskeltilstand (lånt fra den amerikanske antropologen Victor Turner), en mellomtilstand, her og nå og der og da, utenfor en spesifikk tid eller et spesifikt sted, eller et nullpunkt (zero).

I THIEF – AFTER – Clip 0 (zero) er vi i en tilstand av å bli (dette fra den franske filosofen Gilles Deleuze), i en væreprosess. Vel, det gir da grunn til litt optimisme, gjør det ikke?"

Støttet av: Norsk Kulturråd

KILDER:

zero visibility corp., zerovisibility.no, 14.09.2012, http://www.zerovisibility.no/performancesschedule/thief/47-thief/88-about-thief, 11.01.2022, http://www.zerovisibility.no/cv-zero-visibility

Music: elegi and svarte greiner