Park

i skjæringspunktet mellom performance, koreografi og installasjon. Vi møter en kvinne oppslukt i daglige ritualer av absurde handlinger, styrt av temmelig originale husholdningsmaskiner. Takket være den komfortable gjentakelsen i handlingene, og det inntrykket de gir av orden og plikt, skaper ritualene en stemning av trygghet og velvære. Men en skremmende og humoristisk meningsløshet ligger gjemt i denne banaliteten.

Stykket Park er en moderne klassiker fra 1998, og et kjærkomment korrektiv til den diskuterte revitaliseringen av husmorrollen her til lands. Med framstillingen av en fremmedgjort hjemmets vokter, ønsker Claudia Triozzi å løfte privatsfæren ut av sammenheng. Park utforsker generelt nye rammer og uttrykk for dansens språk ved å plassere kroppen i lukkede rom. Gjennom en serie installasjoner knyttet til misbruk av kjente gjenstander, kretsende rundt forholdet kropp-maskin, vises hverdagens ikke-produktive og banale varighet. Den frivillige selvbegrensning stilles til skue sammen med den tydelig latterlige karakteren som kommer fram i denne fragmentariske inntakelsen av rommet og tiden. Samtidig poserer Triozzi for publikums blikk. Hun fascinerer og handler som en påminnelse av Anna Magnani og andre forførende kvinner fra den italienske neorealismen. Den sexy husmoren ad absurdum.

Kilde:

BIT Teatergarasjen, vårprogram 2012. 10.01.2012: http://www.bit-teatergarasjen.no/