Shooting Bourbaki

Hva betyr det å sikte på noen? Kva skjer når øynene smalner og hendene mediterer stille i lufta? Hvem kan trekke raskere enn sin egen skygge? Hva drømmer 13 år gamle gutter om? Kva skjedde januar 1871 med General Bourbaki?

Slike spørsmål faller inn mot forestillingen og planter et slags refleksjonsgrunnlag for hva som skjer. Ikke bare hva som skjer i forestillingen, men i hodet til skuespillerne og publikum, samt refleksjon over hva som reiser disse spørsmålene. Tittelen Shooting Bourbaki er hentet fra general Bourbaki som i 1871 måtte flykte fra tyske tropper. Bourtbakis menn fikk asyl i Sveits, men når de 87 000 soldatene forlot landet, lå 70 000 rifler igjen i Sveits. Det nøytrale Sveits ble landet med et skytevåpen i hver husstand.

Men hva finnes det å forsvare for en tretten år gammel sveitser i 2002? Eller hva kan en angripe i jakt på individuell utvikling?

Den sveitsiske trioen Helgard Haug, Stefan Kaegi og Daniel Wetzel jobbet med et svært ungt ensemble i Shooting Bourbaki. Protagonistene på scenen er fem ungdommer som i kjellerboden der de bor snekrer sine våpen. Med våpen i form av multimediatanks, hørselsvern og støyende elektriske gitarer og med guttestemmer som sakte glir nedover i mørkere toneleie, ser de at hackeren alene kan være mektigere enn en hel sambandsbevegelse. De blir til en gerilja.

Forestillingen ble co-produsert av BIT Teatergarasjen og ble presentert med støtte av Norsk Kulturfonds gjestespillordning og sveitsiske Pro Helvetia.

Kilde: BIT Teatergarasjen, vårprogram 2002.