Kongen på haugen
Kongen på haugen var en figurteaterproduksjon av Levende Dukker (Knut Alfsen og Agnes Schau).
Regissør var Elisabeth Grønning.
Informasjon
(Objekt ID 25952)| Objekttype | Produksjon |
| Premiere | 2008 |
| Produsert av | Levende Dukker |
| Publikum | Barn (fra 6 til 100) |
| Språk | Norsk |
| Emneord | Barneforestilling, Figurteater |
| Spilleperiode | 2008 |
| Spilletid | 45 minutter |
| Nettsted | Levende Dukker |
Krav til spillested
| Minste scenebredde | 6m |
| Største scenebredde | 5m |
| Minste takhøyde | 3m |
| Blending | Nei |
| Publikum | 150 |
På hjemmesiden til Levende Dukker står følgende om Kongen på haugen:
"Ridder Rein er hekta på spill. Faktisk er han midt i spillet: Kongen på haugen. Men han ligger dårlig an. Knut og Espen har glemt å seive, nemlig. Og Nils kan jo ikke reglene en gang, så dette er ganske krise, HJÆÆLP! Og hjelpen er nær, fra uventet hold. En frosk, en sabla grei frosk.
Så er spillet i gang igjen, kommentert på rim av vår fortellerfigur: Ranglebein, som spretter opp som troll av eske med jevne mellomrom.
Ridder Rein møter flere vanskeligheter. En skrullete skjære som stjeler ting og roter til spillet. Dermed er Rein blakk - ikke så uvanlig i spill det...Men det er lov å ha flaks. Ting ordner seg med litt kreditt.
Rein kommer borti mye rart på veien. Han blir forelska i en nyyydelig jente – som ikke var så nydelig når det kom til stykket. Hun blir et uhyre, bokstavelig talt, og det ender med med en kamp på liv og død.
Her spiller Espen og Nils så flisene fyker, mens dukkespiller Knut ser ut som han har fire armer. Måtte den beste vinne.
Det gjør han – heldigvis.
Til slutt er Ridder Rein i ferd med å nå toppen og bli KONGEN PÅ HAUGEN (det høyeste nivået). Men akkurat da, og selvfølgelig akkurat da, hører han et svakt rop om hjelp. Hva gjør vår unge helt?
Det musikalske uttrykket er variert. Det spenner fra melodiske temaer – med og uten sang, til improvisert frimusikk. Selv om vi beveger oss innen mange ulke sjangere, vil vår forankring i jazzmusikk skinne tydelig gjennom.
Nils Jansens arsenal av treblåsere spenner over fløyter, klarinetter og saksofoner. Han vil for eksempel spille sopraninosaksofon, kontra-altklarinett og bassaksofon. Espen Rud bidrar med trommesett og ulike perkusjonsinstrumenter. På denne måten ønsker vi å utforske nye sammenhenger mellom materiale, form og lyd – koblinger mellom auditivt uttrykk og visuelt uttrykk."
KILDE:
Levende Dukker, levendedukker.no, 02.01.2012, http://www.levendedukker.com/kongenpaahaugen/
| Navn | Rolle |
|---|---|
| Knut Alfsen | – Konsept/Ide |
| Elisabeth Grønning | – Konsept/Ide |
| Espen Rud | – Konsept/Ide |
| Agnes Mowbray Schou | – Konsept/Ide |
| Elisabeth Grønning | – Regi |
| Espen Rud | – Musikk |
| Knut Alfsen | – Scenografi |
| Agnes Mowbray Schou | – Dukkedesign |
| Knut Alfsen | – Dukkespiller |
| Nils Jansen | – Musiker |
| Espen Rud | – Musiker |
| Agnes Mowbray Schou | – Dukkemaker |
| 2008 | Urpremiere |
Marianne Vinje i Asker og Bærums Budstikke, 20.10.2008:
"- Vi prøver å følge med i tiden og har laget en forestilling beregnet på barn i skolealder, men det så ut til å fenge også de mindre, sier Alfsen etter endt forestilling. Da hadde rundt 40 barn sittet musestille i 40 minutter, med øynene vidåpne og skrekkslagent sett hvordan den vakre prinsessen forvandlet seg til et monster."