The Dance of Life

The Dance of Life (1994) var en danseproduksjon av Min Tanaka (J) produsert av Black Box Teater i samarbeid med LoocThe Dance of Life var inspirert av Edvard Munchs liv og kunst. Produksjonen var en del av kulturprogrammet til OL på Lillehammer, og ble urfremført Black Box Teaters Store Scene på Aker brygge, derretter i Maihaugsalen på Lillehammer, siden ved Ultima-festivalen og Tokyo International Performing Arts Festival i 1997.  

Koreograf var Min Tanaka.

Informasjon

(Objekt ID 25590)
Objekttype Produksjon
Premiere 17. feb. 1994
Produsert av Black Box teater , Lillehammer OL
Publikum Alle, Voksne
Uttrykksformer Butoh, Dans
Spilleperiode 17. feb. 1994  —  1997
Les mer

KILDER:

Buresund, Inger og Anne-Britt Gran (1996): Frie grupper og Black Box Teater. 1970-1995, adNotam Gyldendal, Oslo

E-post fra Monica Emilie Herstad, 9.12.2011

Rapport om kultursatsingen under OL 94, n-g.vgs.no, 08.03.2017, http://www.n-g.vgs.no/Handlers/fh.ashx?MId1=213&FilId=782

Øvrige medvirkende

Musikk: bl.a. Grieg, Bukkene Bruse, Nils-Aslak Valkeapää.

Spilleplan
1997 , Tokyo International Performing Arts Festival – Forestilling
24. feb. 1994Maihaugsalen – Forestilling
22. feb. 1994Store scene (Vika) – Forestilling
21. feb. 1994Store scene (Vika) – Forestilling
20. feb. 1994Store scene (Vika) – Forestilling
19. feb. 1994Store scene (Vika) – Forestilling
18. feb. 1994Store scene (Vika) – Forestilling
17. feb. 1994Store scene (Vika) – Urpremiere
1994 , Ultima – Forestilling
Presseomtale

Gilles Kennedy, 1997, Tokyo Times:
"En ny stjerne i zodiaken er født (...) Hun [Monica Herstad] forstår butoh og presenterer bevegelsen som et mål i seg selv."

Skribent og dato ukjent, Klassekampen [Oslo]:
"Forestillingen var adskillig mer interessant enn "Peer Gynt" på Nationaltheatret. Tanaka har vist oss en Munch på sine egne spesielle premisser og med sitt likeså spesielle håndverk - at norske dansere ble en organisk del av dette konseptet er mye viktigere og overordnet innvendingene. "Portrett-konseptet" gjorde Munch levende og nærgående. Mer personlig - paradoksalt nok."

Skribent og dato ukjent, Fædrelandsvennen:
"Fremmed var det, men ikke uten styrke av den grunn. Man forlot salen med den samme udefinerbare følelse som etter en rundgang på Munch-museet. Og da må jo den japanske teatermannen ha oppnådd sin hensikt."

Det finnes ingen vedlegg tilhørende dette objektet. Om du har bilder eller andre relevante vedlegg, kan du sende disse til oss på e-post: redaksjon@sceneweb.no
Rapportér feil eller mangler