Tittel (2) | Filtype | Publiseringsdato | Last ned |
---|---|---|---|
Katalog over produksjonene til Passage Nord Project 1986-1996 | 1996 | Last ned | |
Sesongprogram for Teaterhuset Avant Garden høst 1997 | aug. 1997 | Last ned |
Evigheten varer lengst
Vi lever 25 minutter for sent, og det sett fra høyre.
Evigheten varer lengst (1993) var en teaterproduksjon av Passage Nord Project. Evigheten varer lengst var basert på tekster av Kurt Schwitters. Produksjonen ble urfremført på Black Box Teater i Oslo.
Regissør var Kjetil Skøien.
Forestillingen ble vist i Norge, Sverige, Finland, Danmark og Estland.
Informasjon
(Objekt ID 24942)Objekttype | Produksjon |
Premiere | 15. jun. 1993 |
Produsert av | Passage Nord Project |
Publikum | Voksne |
Språk | Norsk |
Emneord | Teater |
Spilleperiode | 15. jun. 1993 — 1997 |
Spilletid | 1t 30min |
Krav til spillested
Blending | Ja |
I Passage Nords katalog står det følgende om Evigheten varer lengst:
"En forestilling som består av 16 tekster av den tyske dadaistern Kurt Schwitters (1887-1948, bl.a. enakteren Skyggespill, diktet Til Anne Blume og Ursonaten, i alt 28 scener, de andre 12 er rene performance- ellerdansenumre. Det handler om Anna som er likedan forfra som bakfra. Om mannen som har mistet sin skygge og kvinnen som forelsker seg i den.
'Alle mine arbeider er søyler som skal bære erotikkens elendige katedral.'
På en metallhylle ligger en stor, naken, muskuløs mann helt stille. Etter 40 minutter roper han: 'Mamma, mamma, der står en mann', og teksten Frans Mullers Telegrafvår er i gang, som handler om hvorfor mannen bare står.
Humor blir brukt som noe farlig. Forestillingen er full av lengsel og melankoli og kretser omkring ensomhet og kjærlighet. Man ler av livets meningsløshet. Gjenkjennelsen er klar, men helt skrudd. På metallhyllene ligger alle rekvisitter som brukes, alle er ready-mades, i Schwitters ånd. Det skapes en forvrengning av grunnsituasjoner som fører til ubehag. Humoren er forløsende, som i arabisk dans med havesakser rundt livet og halsen, eller en ursonate hvor aktørene bygger korthus av store brune pappbiter. Det mimes til protugisiske fiskesanger og danses jazzdans til tysk industristøy-rock."
Utdrag fra manus:
"Om noen er ulinjert, må han uopphørlig konstatere at verden er linjert. Som en sebra er verden oppdelt i striper, og likevel har den bare en eneste pels. Verden er beskrevet i linjene, og dermed skiller den seg fra sebraen, som som oftest savner beskrivelse. Det skyldes at man ikke kan skrive så lett på pelsen. Som et uskrevet brevpapir løper sebraen rundt i verden, som derimot er fullskrevet fra høyre til venstre.
Lanke trr gll
pe pe pe pe pe
ooka ooka ooka ooka
Lanke trr gll
Rrmmp
Rrnnf
Lanke trr gll
Ziiuu lenn trll?
Lumpff tumpff trll
Lanke trr gll
Rrumpff tilff too
Lanke trr gll
Ziiuu lenn trll?
Lumpff tumpff trll"
KILDER:
Buresund, Inger og Anne-Britt Gran (1996): Frie grupper og Black Box Teater. 1970-1995, adNotam Gyldendal, Oslo
Galleri Svae, www.svae.as, 25.11.2011, http://svae.as/article/articleview/345
Katalog, PASSAGE NORD 1986-1996. Kjetil Skøien, performance, installation. Giver: Kjetil Skøien, mai 2010.
Kunst1, kunst1.no, 31.01.2013, http://www.kunst1.no/default.pl?showArticle=116&pageId=167
Nerland, Marie (red.), Birkeland, Sven Åge (red.), Ferdskriveren, risiko, 2003, BIT Teatergarasjen
Teaterhuset Avant Gardens sesongprogram høst 1997.
Navn | Rolle |
---|---|
Kurt Schwitters | – Tekst |
Kjetil Skøien | – Manus |
Karl Dunér | – Regi |
Kjetil Skøien | – Regi |
Kjetil Skøien | – Visuelt design |
Annti Heikki Antero Bjørn | – Aktør |
Roar Kjølv Jenssen | – Aktør |
Carl Jørgen Lie | – Aktør |
Sonis Lionsworth | – Aktør |
Camilla Martens | – Aktør |
Pål Obrestad | – Aktør |
Robert Skjærstad | – Aktør |
Kjetil Skøien | – Aktør |
Rune Temte | – Aktør |
Ingunn Beate Øyen | – Aktør |
MUSIKK: Milton Nascimento, Controlled Bleeding, Bedia Akaturk, Brøtzmann & Laswell, Coil.
Teatersentrums barne- og ungdomsteaterfestival | 3. jun. 1994 |
Baltoscandal | 1994 |
Skribent og dato ukjent, Klassekampen [Oslo]:
"Passage Nord på sitt beste [...] Det har blitt en meget vellykket oppsetning. Syv aktører som både kan snakke, danse og spille, gjør en helhjertet, for ikke å si skrudd, innsats til ære for Schwitters og performance som kunstuttrykk."
Skribent og dato ukjent, Aftenposten [Oslo]:
"Kjetil Skøien har utvist stor fantasi i å gi de mange forskjellige numrene identitet. Variasjonene holder publikum i ånde like til han demper ned og fryser konklusjonen [...] I en verden hvor virkeligheten arter seg verre enn et mareritt, kan det være dielig å avreagere med litt absurd fantasi hvor humor er våpenet."
Skribent og dato ukjent, Dagbladet [Oslo]:
"Morsom multikunst. Slår sterkt i visuell fantasiutfoldelse. Scenene har direkte og suggestiv kraft."
Skribent og dato ukjent, Bergensavisen [Bergen]:
"Blant det beste som er vist i Teatergarasjen. Høyt tempo, styrke, virilitet, aggresjon, feminin frodighet. Teater med alle ingredienser."