Hansaspill på Bryggen

Dramaet begynner med at den tyske schütenjungen Hans går i land i Bergen, midt i Hanseatenes område. Hans er en tander gutt og i møte med hanseatenes ofte nådeløse opptaksprøver flykter han tilbake til kaien. Der møter han blindpassasjeren Helga, en sigøynerjente på rømmen, som han bytter identitet med.

Forklett som gutt gjennomfører Helga de brutale opptaksprøvene med glans og får dermed begynne i handelslære hos den staute gesellen Hildebrand. Til Hildebrands store fortvilelse forelsker han seg i Hans og gjennomgår store kvaler i forhold til dette faktum. Han søker hjelp hos Gunhild, en av jentene på Øvregaten, som finner ut at Hans er Helga.

Siden Helga, forkledd som Hans, har forrådt laugsvesenet går Hanseatenene i full harnisk til angrep på Hans. Stattholder Rosenkranz blir bedt om å dømme i saken og dømmer Hans til døden. Takket være skjøgene på Øvregaten med Gunhild i spissen klarer de å få omgjort dødsdommen da de viser hvem Helga egentlig er. Dramaet med at gesellen Hildebrand gifter seg med Helga i Mariakirken.

KILDER: 

Knudsen, Marianne Nødtvedt. E-post. 02.05.2019

Kjærlighet og hanseaterliv på Bryggen Et fint tilskudd til våre utendørs byspill.

Med sitt nyskrevne stykke har Erling Gjelsvik og Bergen Byspill skapt et historisk bilde fra hansatiden som bør kunne bli et fast innslag i Sommer-Bergen - til glede både for fastboende og turister.

Utenfor Enhjørningsgården blir vi så å si sjanghaiet av taktfast syngende, trampende og klappende geseller, som lokker oss med inn i Bredsgården og tilbake til Bergen og hanseatene på 1560-tallet. Deretter dras vi med fra scene til scene og arena til arena innenfor Bryggens historiske kulisser.

Gjelsvik har grepet fatt i en brokke av byhistorien og spunnet en dramatisk kjærlighetshistorie rundt en tysk Junge (lærling) som kommer til byen for å få opplæring ved Det tyske kontor på Bryggen. Men arme Hans blir vettskremt da han skal gjennom de brutale innvielsesritualene og stikker av. I stedet overtar fagre Helga (Solvei Stoutland) hans identitet, hun er nettopp kommet til byen etter å ha flyktet fra Lübeck, beskyldt for et tyveri hun ikke har begått.

Nå går hun inn i rollen som Hans. Hun blir fort avslørt av horene i Øvrestretet, men de ser sine interesser vel tjent med at Helga fortsetter sitt maskespill.

For selv om de tjener godt med penger på å yte sine tjenester til hanseatene, som ikke får oppta kvinner i sitt fellesskap, er de helt rettsløse og kan for eksempel ikke bruke pengene sine på å drive handel. Men der kan Hans/Helga hjelpe dem når hun blir gesell.

Fra stasjon til stasjon på området - utenfor Tracteurstedet, videre i kålhagene, utenfor og inne i Schøtstuene, utenfor Bryggens Museum og til Mariakirkegården - blir vi med de agerende.

Helga/Hans er stadig opptatt av dette forferdelige at hanseatene på hanseatisk område ikke får ha nærkontakt med noen kvinne, ikke kjenne ømhet, nærhet og kjærlighet. Samtidig begynner gesellen Hildebrand (Jarle Solheim) å få noen skremmende fornemmelser for den nye jungen, følelser han ikke helt skjønner.

Handlingen veksler mellom hanseatisk «folklore» og nokså brå kast i det som er i ferd med å bli en kjærlighetshistorie. Hvordan det går, skal ikke røpes her. Men da slutten virker helt opplagt, kommer et nytt dramatisk omslag som truer med å erstatte en lykkelig slutt med bål og brann.

Kjærlighetshistorien er motoren i stykket, men den tjener også som påskudd for Gjelsvik til å få fortalt og vist frem mest mulig om hanseatenes gjøren og laden i Bergen på 1500-tallet. Forfatteren får lurt inn mye historisk informasjon, som burde gjøre stykket til et spennende historiealternativ for klasser i ungdomsskolen.

Gater og streder er ikke de finere nyansers arena, men Solvei Stoutland har sørget for en effektiv og velfungerende regi som lar både folklore, dramatikk og ømhet komme til sin rett. Marte Synnevåg har laget praktfulle masker og kostymer, og Jarle Solheim går ikke bare ut og inn av diverse roller, han har også skrevet musikken til sanginnslagene.

ANMELDT AV JAN H. LANDRO