While we are sleeping
While we are sleeping (2002) var en danseproduksjon av Toyboys. While we are sleeping presenterer mennesker som har en forvirring i forhold til sin egen seksuelle legning og identitet. Dette gjøres med både humor og alvor.
Av og med Terje Tjøme Mossige og Ulf Nilseng.
Toyboys ønsker med denne forestillingen å vise viktigheten av at alt er mulig, alle identiteter er tilgjengelige og viktige. while we are sleeping handler også om drømmene våre, både i sovende og våken tilstand. Hva slags "drømmer" har vi for våre liv? Gjennomfører vi dem, eller undertrykker vi dem?
Foruten å ha vært vist i Oslo, har while we are sleeping også blitt spilt ved Moderna dansteatern i Stockholm, Carte Blanche i Bergen og Haugesund teater, samt Havana, Cuba.
while we are sleeping er støttet av Norsk Kulturfond, Fond for utøvende kunstnere og Bergen kommune.
KILDER:
Toyboys websider, toyboys.org, 30.09.2010, http://www.toyboys.org/
| Navn | Rolle |
|---|---|
| Terje Tjøme Mossige | – Koreografi |
| Ulf Nilseng | – Koreografi |
| Olav Myrtvedt | – Scenografi |
| Kai Rennes | – Video/Film |
| Morten Pettersen | – Lyddesign |
| Jean Vincent Kerebel | – Lysdesign |
| Terje Tjøme Mossige | – Danser |
| Ulf Nilseng | – Danser |
| Kim Sølve | – Foto |
| Cathe Sjøblom | – Produsent |
| 24. sep. 2002 | Premiere |
Annette Mürer, 25.09.2002, Dagbladet [Oslo]:
"While we are sleeping er vittig, var og avslørende. De slipper løs sin drømmedans. Vart viser de kropper som sover, spenninger som sprenger seg fram, drømmer som våkner. De leker med maskuline kroppsklisjeer så avslørende at dette garantert blir forestillingen finansakrobater og kontrollmenn med lederkurs og "kroppsspråkseminar" aldri vil våge seg inn på. Toyboys forfører oss."
Anna Ångstrøm, 29.04.2003, Svenska Dagbladet:
"Er det når vi legger hodet på puten og slipper hverdagskontrollen at vårt sanne jeg kommer frem? Toyboys prøver tanken når de inviterer publikum til et svimlende fysisk rollespill i drømmenes verden. Her klatrer vi over imaginære og reelle grenser i et slags identitetens glideflykt, der også dansens arketypiske teknikker får seg ironiske blikk. Resultatet blir intimt, absurd, poetisk og grovt, med all den kjærlighetsfulle og humoristiske nærvær som ett avspent forhold til ens egen kropp kan gi. Etter denne drømmetydningen er man forberedt til å møte seg selv i hvilken form jeget enn måtte åpenbare seg."