Støv II

Støv II (1986) var en teaterproduksjon av Cirka TeaterStøv II  var inspirert av atomkraftverkulykken i Tsjernobyl. Produksjonen turnerte i Norge og Polen.

Idé ved Anne Marit Sæther, Gilles Berger og Karstein Solli.

Støv II var en kroppsmenuett for tre aktører og tre støvsugere en serie fysiske bilder. Dette var Cirka Teaters fjerde produksjon.

Informasjon

(Objekt ID 17683)
Objekttype Produksjon
Premiere 1986
Produsert av Cirka Teater
Publikum Voksne, Ungdom
Emneord Teater, Fysisk teater
Spilleperiode 1986  
Nettsted CIRKA TEATER
Les mer

Støttet av:  Norsk kassettavgiftsfond

KILDER:

Buresund, Inger og Anne-Britt Gran (1996): Frie grupper og Black Box Teater. 1970-1995, adNotam Gyldendal, Oslo

Cirka Teater, cirkateater.no, 25.10.2016,  http://cirkateater.no/#/stov/

Danse- og teatersentrum, Teatersentrums Katalog 1987, 09.12.2013

Nasjonalbiblioteket, forestillingsprogram digitalisert av Nasjonalbiblioteket, overlevert Sceneweb 13.08.2015

Solli, Karstein. Epost; 29.04.2018

Medvirkende (9)
Navn Rolle
Gilles Berger – Idé
Karstein Solli – Idé
Anne Marit Sæther – Idé
Gilles Berger – Scenografi
Steinar Høyem – Lyddesign
Gilles Berger – Skuespiller
Karstein Solli – Skuespiller
Anne Marit Sæther – Skuespiller
Fin Serck-Hanssen – Foto
Presseomtale

Borghild Maaland, 24.02.29187, Verdens Gang [Oslo]: 
"Ta én støvsuger og tre skuespillere og du får kroppsmenuetten "Støv"; en serie fysiske bilder som berører sansenes språk, skaper fornemmelser og gir publikum nye assosiasjoner."

Trond Aglen, 27.02.29187, Morgenbladet [Oslo]: 
"Cirka Teaters mimeforestilling "Støv" er gull verdt. Det glitrer av de tre aktørenes prestasjoner i denne "kroppsmenuetten", som i hver minste detalj fenger alle sanser og hensetter gradvis i en behagelig transe. "Men hvorfor sier de ingenting?" hvisket min lille datter, vant til ordets dominans og tydelig provosert av det mimiske ordløse bevegelsespill på scenen. Samtidig kunne hun ikke la være å hikste av latter takket være aktørenes forsonende mimikk, luftige kroppsbeherskelse i en original situasjonskomikk som subtilt uttrykt preger hele forestillingen. Men under ligger også alvoret, det apokalyptiske perspektiv, som via bruken av støvsugere som våpen samt faretruende kontentum vekker uro [...] I dette abstrakte spillet er ingenting forutsigbart. Glede og angst, fred og fare veksler om å råde grunnen."