Med utgangspunkt i den innebygde betydningen av fotballstadionet, spiller installasjonen The Games We Play av Naja Lee Jensen på forventninger til både fotball og kunst. Forestillingen nærmer seg tema som "individet versus massen", krig og mannskultur.
Flombelysning og musikk er på maks allerede mens publikum venter utenfor. Bygningen vibrerer som om kampen er i gang. Idet folk kommer inn og går mot banen, øker jubelen, og når stadions innerste åpenbarer seg, blir det klart at det foregår noe annet enn det man hadde ventet. Sakte løser fotballsangen seg opp i et hardt lydlandskap som etter hvert ender i en metallisk puls. Når pulsen stopper, bades stadion i stillhet. Publikum kan gå når de selv vil. Forestillingen er over.
Kilde:
BIT Teatergarasjen, Meteor 2011. 08.09.2011: http://www.bit-teatergarasjen.no/article/429
