Gengangere
Gengangere (1925) var en teaterproduksjon av Nationaltheatret. Gengangere var basert på et skuespill av Henrik Ibsen med samme tittel.
Regissør var Johanne Dybwad.
Johanne Dybwad spilte Helene Alving.
August Oddvar spilte Osvald Alving. Han hadde spilt samme rolle på turné i 1907.
Informasjon
(Objekt ID 16519)Objekttype | Produksjon |
Premiere | 30. okt. 1925 |
Produsert av | Nationaltheatret |
Basert på | Gengangere / Gjengangere av Henrik Ibsen |
Publikum | Voksne |
Antall hendelser | 17 |
Språk | Norsk |
Emneord | Drama, Teater |
Spilleperiode | 30. okt. 1925 |
Nettsted | Nationaltheatret |
Krav til spillested
Blending | Nei |
I 1928 ble Gengangere gjenopptatt, som en av seks ulike oppsetninger Nationaltheatret viste for å feire hundreårsjubileet for Ibsens fødsel: Brand, Vildanden, Gengangere, Rosmersholm, De unges forbund og En folkefiende ble alle sammen vist i løpet av en ukes jubileumsmarkering.
Henrik Ibsen ble født 20. mars 1828.
KILDER:
Anton Rønneberg: Nationaltheatret gjennom femti år. Gyldendal 1949.
Eilertsen, Jens Harald: Teater utenfor folkeskikken, Orkana forlag 2004
Normann, Axel Otto: Johanne Dybwad. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1937
Nationaltheatret, forest.nationaltheatret.no, 09.05.2017. http://forest.nationaltheatret.no/Productions/EventSeries/29d8beca-393e-4f47-8896-bd248be93083?event_id=6712d5bc-c086-43e2-898b-e50604cdca47
Navn | Rolle |
---|---|
Henrik Ibsen | – Dramatiker |
Johanne Dybwad | – Regi |
Oliver Neerland | – Scenografi |
Johanne Dybwad | – Skuespiller (Fru Helene Alving) |
August Oddvar | – Skuespiller (Osvald Alving) |
Astri Schwenzen | – Skuespiller (Regine Engstrand) |
Harald Stormoen | – Skuespiller (Snekker Engstrand) |
Stub Wiberg | – Skuespiller (Pastor Manders) |
17. jun. 1928 | Forestilling |
17. mar. 1928 – Hovedscenen, Nationaltheatret | Gjenopptagelse |
30. okt. 1925 – Hovedscenen, Nationaltheatret | Premiere |
Einar Skalvand, dato ukjent, Dagbladet [Oslo]:
"Johanne Dybwad har med sin mesterlige iscenesettelse gjennemlyst Gengangere på nytt. Aldri før har skuespillet virket så voldsomt levende, så klart og så hemmelighetsfullt. Alle problemene, arvelighet, kristentro, fritenkeri, moral, de kommer til sin rett, men bare som lys og skygge over menneskenes ansikter. Spillet er dristig og rikt på farver og nyanser, på monumentale scener som vil bli stående i erindringen, og allikevel mindre teater enn noensinne."