Dame uten jobb

Når den siste computer har overtatt etter det siste menneske, finnes det da humor?

Dame ute jobb. Når den siste computer har overtatt etter det siste menneske, finnes det da humor? (1984) var en soloproduksjon av og med Elsa Kvamme. Produksjonen ble urfremført på Trikkestallen på Majorstua i Oslo.

Regissør var  Yves Lièbert.

Dame uten jobb handlet om fremtiden, der arbeidsløshet er regelen. Hovedpersonen Brutta er etterhvert blitt systemets mareritt. Hun går alltid sine egne veier, og hun vil ikke innordne seg det effektive og upersonlige samfunnet. Hun ønsker å arbeide med noe som har med mennesker å gjøre. Det er ikke så lett når computeren bestemmer, og sender henne til et land langt øst. Situasjonen kan se svart ut, men Brutta har fantasi og klarer å snu situasjonen til sin egen fordel.


Informasjon

(Objekt ID 11784)
Objekttype Produksjon
Premiere 28. apr. 1984
Produsert av Elsa Kvamme
Publikum Voksne
Språk Norsk og Fransk
Emneord Teater, Solo, Fysisk teater, Musikkteater
Spilleperiode 28. apr. 1984  
Spilletid 1t 15min

Krav til spillested

Minste scenebredde 6m
Største scenebredde 6m
Minste takhøyde 3m
Blending Ja
Les mer

Dame uten jobb ble spilt bl.a. på Festival de Blois (Frankrike), The International Movement Festival, Den Nationale Scene (Bergen).      

Støttet av: Fond for utøvende kunstnere

KILDE:

Elsa Kvammes privatarkiv. Giver: Elsa Kvamme. 03.11.2008

Medvirkende (9)
Navn Rolle
Elsa Kvamme – Tekst
Elsa Kvamme – Konsept/Ide
Yves Lièbert – Regi
Iben Sandemose – Dekoratør (plakat)
Elsa Kvamme – Kostyme
Elsa Kvamme – Skuespiller
Tore Amblie-Bjørback – Tekniker
Yves Lièbert – Tekniker
Dina Zachariassen – Tekniker
Spilleplan
1988 Forestilling
1. mai. 1985Park Kino, Ålesund Forestilling
mar. 1985 Forestilling
8. feb. 1985Asker samfunnshus Forestilling
22. jun. 1984Cour du Conservatoire Forestilling
21. jun. 1984Cour du Conservatoire Forestilling
18. jun. 1984Cour du Conservatoire Forestilling
26. mai. 1984Trikkestallen på Majorstua Forestilling
25. mai. 1984Trikkestallen på Majorstua Forestilling
24. mai. 1984Trikkestallen på Majorstua Forestilling
23. mai. 1984Trikkestallen på Majorstua Forestilling
22. mai. 1984Trikkestallen på Majorstua Forestilling
28. apr. 1984Trikkestallen på Majorstua Urpremiere
Festivaler (4)
Presseomtale

Therese Bjørneboe, Dame uten jobb, 08.05.1984, Klassekampen [Oslo]:
"[...] vi begriper sjølsagt angsten for computerveldet, men denne angsten kan lett bli en klisje. [...] Gjennom forestillingen overbeviser hun [Elsa Kvamme] om både talent og arbeidsglede, er interessant å se i seg sjøl. Men det spørs om ikke en smule over-iver har tatt henne under arbeidet med forestillinga. Kvamme har mye på hjertet, men har tatt munnen for full."

Erik Pierstoff, Et talent å ta vare på, 02.05.1984, Dagbladet [Oslo]:
"[...] forunderlig spennende og original scenekunstnerinne [...] tingene griper inn i hverandre som linjene i mange dikt av Stein Mehren: slutten på én linje er begynnelsen på neste. Slik blir det et spill i betydninger, tingene tar tak i hverandre og gjennom en plutselig vending - ved å gripe en ny rekvisitt, ta et nytt kostyme, bryte ut i en grotesk dans er det som alt det som gikk foran får en ny betydning. Helheten er forandret."

Hanne Strømme, Brutta var noe - uten arbeid, 11.02.1985, Asker og BærumBudstikke:
"[...] en menneskeskikkelse som ikke bøyer seg for datamaskin-samfunnets programmerte forventninger, men som derfor også faller utenfor. [...] En teatralsk og likevel så levende forestilling med masser av både latter og gråt."

Elisabeth Rygg, Bak klovnemasken, dato og publiseringssted ukjent:
"Elsas teatre er annerledes enn hva det norske publikum ellers er vant til."

Helge Andersen, Teater til innvortes bruk, 19.03.1985, Aftenposten[Oslo]:
"Elsa Kvamme er ganske spesiell i vårt teaterliv. Hun har en gritesk evne, en assosiasjonsevne som gir overraskende hendelser og skift i forestillingen og som dermed åpner for ny innsikt. Hun beveger seg i et scenerom kaotisk bygd av merkelige rekvisitter."

Mimsy Møller, 29.04.1984, RadiOrakel [Oslo]:
"[...] det er det mest underholdende stykket jeg har sett på lenge. [...] vi opplever med henne hvor absurd samfunnet kan være. [...] Ved hjelp av effekter som grenser til dans og mime, pluss sang og lyd, har hun fått til et godt sammensatt scenebilde."