Et mellomspill

I Passage Nords katalog står det følgende om Et mellomspill:

"Inspirasjonskilde for forestillingen er bl.a. forandringene som pågikk på Akers mek. verksted i 1986. Materialer og objekter er plukket opp på området. Et beredskapsteater som rykker inn på kort varsel og sier noe om dette øyeblikks virkelighet. Tre mennesker har opplevd en nedriving, de samler restene, venter, søker mot hverandre, minnes og forbereder en ny start. En aggresjon rettet mot seg selv og mot andre. En drønnende torden av lyeffekter veksler med total stillhet. Slides av maskindeler med tekst som: Intensity, Sensitivity, vises på aktørenes kropper. En mekanisk kultur hvor mennesket er på gjennomreise. Europeiske og østlige kulturrester flyter fritt omkring. Forbindelser uten formål og bestemmelse. Handlinger blir bilder. Det som aldri fant sted går også i stykker. Lyset er festet til aktørene gjennom metallrør med lyspærer i enden, lyset følger derfor bevegelsene. En kvinne rister i hele kroppen fordi hun har en elektrisk drill i hendene, mens The Residents skriker ut James Browns hit This is a man's world. En kvinne måler en manns kropp med mange tre-linjaler. Kvinnene passerer i bakgrunnen på en trebro med trakter i metall og treskuffer på hodene, de bærer halm med gamle foto inni. Mannen heller marmormel ut av et Eros-hode. Kvinnene klipper i luften med røde havesakser med alt håret foran ansiktet. Kostymene er vrengte, brente herredresser. Støv kastes opp, slik at det dekker hele scenen og aktørene koster hverandre med lange, svarte børster."

Musikk: The Residents, Minimal Compact, The Swans

Et mellomspill ble spilt på Festspillene i Nord-Norge og Black Box Teater (Oslo).

KILDER:

Buresund, Inger og Anne-Britt Gran (red.) (1996). Frie grupper og Black Box Teater. 1970-1995. Oslo: ad Notam Gyldendal

Katalog, PASSAGE NORD 1986-1996. Kjetil Skøien, performance, installation. Giver: Kjetil Skøien, mai 2010.

Spillerom nr.1 1987, s.30

Musikk: The Residents, The Swans, Minimal Compact

Aftenposten (skribent og dato ukjent):
"Forestillingen er en oppsetning full av kontraster. Den er sterkt visuell, med stadig skiftende innstrykk [...] Hans (Kjetil Skøien) og ensemblets vilje til å eksperimentere, er interessant og prisverdig. Det er positivt at noen her hjemme prøver å bygge bro mellom dans og teater."