For what it's worth...

Hvordan får ting sin verdi? Hvordan mister det sin verdi? Og når blir det søppel?
For what it’s worth… kombinerte et bruktmarket med improvisert performance på Verdensteateret Kino i Tromsø. 

what it’s worth…var en dramatisk dag i tingenes liv. Noen hadde bestemt seg for å kvitte seg med noe de ikke trengte eller ikke likte. Noen lurte på om de kom til å finne akkurat det de var på jakt etter, gjøre et funn. Dette var selgerne og kjøperne. I tillegg kom 11 aktører - dansere, forfattere, scenograf, bildekunstner, fotograf, musikere, lysdesigner/videokunstner og en videojournalist. Hvordan vurderte selgere, kjøpere og kunstnerne objektene? og hva gjorde kunstnerne med de? Kunne kunstnerne gi de ny mening og verdi, gjennom å iscenesette de?

what it’s worth…  Noen ting blir oppbrukt eller mister sin opprinnelige funksjon, men mest av alt vil vi ha noe nytt, den rette tingen, som bekrefter vår identitet. Fra et miljøperspektiv er dette et økende problem; forbruk, overforbruk og enorme mengder med søppel. Gjennom å sammenstille et bruktmarked med kunstneriske verktøy, stilte prosjektet spørsmål omkring tingenes verdi.
Den gamle kinoen, Verdensteateret, ble tatt i bruk og opplevd på ny måte i prosjektet. Stolrader ble fjernet for å gi plass til et bruktmarked, en catwalk fra scene til sal og kunstneres tekniske utstyr. Grønn Hverdag organiserte selgere til bruktmarkedet. Dørene var åpne fra kl 11:00 til 23:00 med bruktmarked og kunstneriske improvisasjoner underveis. I løpet av denne tiden ble markedet avbrutt og det annonsert 3x20 minutters improvisasjonsforestillinger.  
Publikum løste inn dagskort og beveget seg fritt i lokalet. Noen av selgerne ble også skiftet ut. Slik endret loppis-improen karakter ettersom hvem som deltok, fra barnefamilier på dagtid, til ungdom og voksne på vei inn i lørdagsnatta.
Kunstnerisk bredde med interaksjon som verktøy.
Hege Pålsrud, Nicolas Horne, Amund Sjølie Sveen og Kristin Eriksen Bjørn har alle deltatt på prosjektet 4x4 hvor de utviklet en felles plattform for denne type improvisasjoner. Liv Hanne Haugen og Klaus Løkholm Bergli Morten Wintervold og Line Dolmen har deltatt i  tilsvarende prosjekter.  Som Jazz- og støy-musiker har Juhani Silvola improvisasjon som en av sine grunnleggende verktøy. Fra journalistfaget har både Erica Resthoften og Ingun Alette Mæhlum erfaring med å fange øyeblikket i bilder og være i dialog med det. Erica Resthoften er dessuten spesielt engasjert i miljøvern, bruktmarked og film.
I 2012 planlegges det versjon2 av what it’s worth… Den skal sammenstille forbrukskulturen i rike olje-Norge mot nabolandet Russland. En sammenstilling av ulike kulturelle preferanser vil også sette våre estetiske verdier i perspektiv. Sted: Petrozavodsk.
En fotodokumentar: et liv etter døden                                                  
Hege Pålsrud og fotograf Ingun Mæhlum portretterte noen av selgerne og deres gjenstander i deres hjem, før bruktmarkedet. De utvalgte objektene ble dokumentert videre inn i loppis-improen og hjem til sine nye eiere, alternativt til den grusomme skjebnen som søppel. Prosjektet er ikke avsluttet.
Samarbeidspartnere og støttespillere
what it’s worth… ble produsert av Pålsrud Prosjekt.
Samarbeidspartnere var: Nordlysfestivalen, som programmerte performancen, Tromsø Internasjonale Filmfestival, som gjennom Verdensteateret Kino var vertskap og Grønn Hverdag som arrangerte bruktmarkedet gjennom sitt nettverk og kompetanse. Videre var prosjektet støttet av: Norsk Kulturråd, Fond for Lyd og Bilde, Tromsø Kommune, Barentskult, RadArt, Rådstua Teaterhus og Jansen Reklame AS

Kilde:

Personlig e-post fra Pålsrud Prosjekt, 16.2.11

Grafisk design: Ole Andreas Hoen/Stensil Design
dansere: Rani Nair
musiker: Jassim Hindi