Baru Juogadeápmi / Å dele en bølge

Det er kulturkrasj og fordommer, med uoppnåelige drømmer det handler om i stykket Baru Juogadeápmi/Å dele en bølge som er spesialskrevet til Beaivváš Sámi Našunálateáhter. Det oppstår frustrasjon og sinne, når den samisk gutten Lásse møter den pakistanske jenta Leelah. Ikke uproblematisk og ikke bare hyggelig. men det blir morsomt.

Baru Juogadeápmi/Å dele en bølge ble godt mottatt både fra pressefolk og publikum. Rapportene fra den turnéen i Sameland forteller om ei uvanlig stor tilstrømning av publikummere som lot seg fasinere og bevege av historien om Lásse og Lela. Det særegne visuelle uttrykket som forestillinga hadde, ble av mange betegnet som genuint og befriende annerledes.

Med Baru Juogadeápmi/Å dele en bølge hadde Kristin E.Bjørn sin debut som instruktør og dramaturg på institusjonsteater. Valget om å sette sammen et team med kunstnere hun har samarbeidet tett med i Ferske Scener tidligere viste seg å være et godt valg. Hege Pålsrud (scenografi/kostymer) Nicolas Horne (Lys og video), sammen med Kristin og et entusiastisk ensemble gitt Cristina Mauers tekst et scenisk uttrykk som gjorde at stadig flere betegner den som ei lita perle.

På bunn hviler alvorlige temaer. Lásse er døende med sin kreftsykdom. Leelah har begrensinger pga sin kulturbakgrunn. Begge søker den samme drømmen, å bli profesjonelle svømmere, men sykdom og kulturbakgrunn gjør det til en uoppnåelig drøm.
I Baru Juogadeápmi/Å dele en bølge ble det brukt film og animasjon som viktig elementer. En spennende scenografi; 300 meter buksestrikk var stykkets basseng, stykkets vann i bassenget, filmlerret og følgelig stykkets scene.

I hovedrollene var det 2 debutanter. Ol Johan Gaup fra Kautokeino, som spilte Lásse, tok pause fra sine juss-studier i til fordel for teateret. Med glattbarbert hode spilte han teater for første gang. Ingá Márjá Sarre debuterte som nyutdannet skuespiller. Hun har tidligere vært innom Beaivváš, nå gjorde hun, i badedrakt og hijab, Leelah, på både norsk og urdu. Ingá Márjá Sarre, som også hadde en rolle i den norske filmen Jernanger, har i flere år bodd i “lille Pakistan”, i Oslo. Bl.a. derifra har hun fått med seg både språk og kulturforståelse. Språket i stykket var hovedsakelig på samisk og norsk, og noe urdu. Stykket var tekstet, for både norsk– og samiskspråklige.

KILDER:

Beaivváš Sámi Našunálateáhter, 31.1.11, http://www.beaivvas.no/govat/doc/pressemeld_baru_juogadeapmi_sept2009.pdf / 16.06.2021, https://beaivvas.no/nb/a-dele-en-bolge-baru-juogadeapmi-cajalmas/

IdaLou Larsen, 19.10.2009, Klassekampen [Oslo]:
"Selve teksten er altså ikke helt vellykket, og det er uklart om målgruppen er ungdom eller voksne. [...] Oppsetningen har sin styrke i det visuelle: Handlingen utspiller seg i en svømmehall, og et skråstilt blått svømmebasseng som visstnok skal være laget av buksestrikk, opptar hoveddelen av scenen. Det gir anledning til en rekke fantastiske undervannsscener der spesielt Ingá Márjá Sarres både kraftfulle og grasiøst dansende svømmebevegelser raffinert smelter sammen med fabulerende og fargerike videoinnslag. De to fine låtene samisk-svenske Sofia Jannok har spesialkomponert til stykket beriker opplevelsen ytterligere. I den mer humoristiske sjangeren fungerer flere tegneserie-innslag også bra. [...] Baru Juogadeápmi/Å dele en bølge viser at sammen med en begavet scenograf og en inspirert lysdesigner kan en flink regissør lage severdig teater av en litt haltende tekst.