| Tittel (3) | Filtype | Publiseringsdato | Last ned |
|---|---|---|---|
| Katalog for Norway Now. TPAM (2021) | Last ned | ||
| Katalog for Norway Now. USA (2021) | Last ned | ||
| Program for Vinterscenen (2020) | 7. feb. 2020 | Last ned |
I want to be traditional
I want to be traditional (2020) er en teaterproduksjon av Maritea Dæhlin. Produksjonen hadde urpremiere på teaterfestivalen Vinterscenen i Porsgrunn.
Maritea Dæhlin skrev teksten, regisserte og fremførte produksjonen.
Maritea Dæhlin ble nominert til Kritikerprisen for teater 2019/2020 og til Heddaprisen 2021/2022 i kategorien Beste scenetekst for sitt arbeid med I want to be traditional.
Informasjon
(Objekt ID 103708)| Objekttype | Produksjon |
| Premiere | 8. feb. 2020 |
| Produsert av | Maritea Dæhlin |
| Coprodusenter | Black Box teater , Grenland Friteater |
| Publikum | Voksne, Ungdom |
| Språk | Spansk, Norsk og Engelsk |
| Emneord | Korona-produksjon, Teater, Solo, Biografisk teater, Episk teater, Fysisk teater, Improvisasjon, Installasjon, Metateater, Lyrikkforestilling, Monolog, Multimedia, Performance, Politisk teater, Ritual, Svart teater, Tverrkunstnerisk, Ungdomsforestilling, Video |
| Spilleperiode | 8. feb. 2020 |
| Nettsted | Black Box teater |
Kompaniet skriver blant annet dette om I want to be traditional:
«I want to be traditional er et soloarbeid som forsøker å tøye grensene for det lagdelte og flyktige selvet som stadig er i bevegelse.
'Roots are trying to dig into my skin, duele, det gjør vondt, even if I know they are only trying to get some nourishment, then they carry on floating away into a sea of sand eller av sukker o de sangre or of herbs without needing to grasp into one single spot. Som vanlig someone then comes and asks me where I am from y preguntan de dónde soy, where my mother is from, hvor faren min kommer fra, de dónde vienen mis hijos, where my phone is from, hvor katten min kommer fra.'
Maritea skaper ritualistiske og visuelle rom som kretser omkring tekst, fragmentering, repetisjon og rytme. Personlige og oppdiktede minner veves sammen til en kontinuerlig tankestrøm.»
KILDER:
Black Box teater, blackbox.no, 31.08.2020, https://blackbox.no/tittel/i-want-to-be-traditional/
Nasjonalbiblioteket, program, overlevert Sceneweb 08.03.2023
| Navn | Rolle |
|---|---|
| Maritea Dæhlin | – Tekst |
| Maritea Dæhlin | – Konsept/Ide |
| Maritea Dæhlin | – Regi |
| Pia Maria Roll | – Dramaturg |
| Ursula Lascurain | – Kostyme |
| Díaz Valderrama | – Video/Film |
| Felipe Cussen | – Lyddesign |
| Kurt Hermansen | – Lysdesign |
| Maritea Dæhlin | – Aktør |
| Ursula Lascurain | – Rekvisitter |
| Díaz Valderrama | – Foto |
| Agnieszka Maria Nowacka | – Tekniker |
| Ursula Lascurain | – Produksjonsleder |
| Elisabeth Gmeiner | – Produsent |
| Deise Faria Nunes | – Rådgiver (prosjektutvikler) |
| Hanne Grieg Hermansen | – Rådgiver (visuell rådgiver og prosjektutvikler) |
| Gabriela Ottogalli | – Konsulent (ytre øye) |
| Soh Tokunaga | – Produksjonsassistent |
| 18. okt. 2020 – Store scene (Marstrandgata), Black Box teater, Black Box teater | Forestilling |
| 17. okt. 2020 – Store scene (Marstrandgata), Black Box teater, Black Box teater | Forestilling |
| 16. okt. 2020 – Store scene (Marstrandgata), Black Box teater, Black Box teater | Forestilling |
| mar. 2020 – Store scene (Marstrandgata), Black Box teater, Black Box teater (Oslo Internasjonale Teaterfestival) | Forestilling |
| 8. feb. 2020 kl. 20:00 – Friteatret, Grenland Friteater (Vinterscenen) | Urpremiere |
| Oslo Internasjonale Teaterfestival | mar. 2020 |
| Vinterscenen | 8. feb. 2020 |
Chris Erichsen, Scenekunst.no, Det de kaller sløseri, 18.03.20:
"Av og til inntreffer det et sånt smått mytisk øyeblikk når noen du aldri har sett før kommer overraskende inn fra sidelinja og byr på noe helt nytt og friskt, just like that. Hvem er hun? Hvor kom hun fra? (...) Ja visst handler det om det forslitte ordet identitet, men i et mye større og mer kollektivt univers enn i vår hjemlige diskurs."
Julie Rongved Amundsen, Klassekampen, Med hud og hår, 07.03.20:
"Under de mange fragmenterte tekstene ligger en sterk trang til formidling, og gjennom det viser forestillingen frem identitet som en kombinasjon av kropp og språk. Jeg fascineres av Maritea Dæhlins sceniske tilstedeværelse og kommunikasjonsevner, og jeg dras inn i forestillingen med hud og hår. (...) Det at språket også er lyd og rytme belyser hva scenetekst kan være. Det er spennende at språket så tydelig gis en fysisk kropp og tilhørighet."
Svante Aulis Löwenborg, Norsk Shakespearetidsskrift, I väntan på ett manifesto, 09.03.20:
"Men det som är anslående är hennes textbehandling (...) texten och dess ihållande upprepningar och rytmiseringar är något att nästa stampa takten till, som en form av textlig jazz."