Bak lengste mil

Bak lengste mil - et Olsokspel av Ola Jonsmoen fikk betydelig medieoppmerksomhet da det ble kjent at medlemmene i The Tynset Project hadde betalt medlemmene i den latviske teatergruppen Teatris Observatorija tilsvarende 30 norske kroner i timen for å iscenesette og framføre det historiske spelet, opprinnelig kjent fra Tylldalen.

Bak lengste mil er oppfølgeren til det historiske spelet Dei urolege av hjarte, begge to oppført i Tylldalen, førstnevnte siden år 2000. The Tynset Project fikk tillatelse av dramatiker Ola Jonsmoen til å bruke teksten, men i følge avisen Østlendingen skapte prosjektet hoderystning blant Tylldalens innbyggere: "Prosjektet har tatt en helt annen vending, enn det folkene bak The Tynset Project opprinnelig la fram for oss, sier [produksjonsleder Dagne] Olsberg."

Selve forestillingen tok form av en framtidsvisjon. Olsokspelet Bak lengste mil omhandler kristendommens inntreden i Norge på 1100-tallet. Legenden forteller om bygdefolkets tvil og tro i forhold til den nye religionen og om hvordan Hellig Olavs blod ga mennesker i Tylldal synet tilbake. Sentralt er også kjærlighetshistorien mellom den unge kvinnen True og den blinde Kristens. Spelet fungerer som utgangspunkt for Teatra Observatorijas svært omarbeidede versjon. Flere hundre år inn i framtiden møter vi mennesker som har mistet følelser og syn etter en miljøkatastrofe. Bare de som fremdeles har evnen til å gråte har beholdt synet.

I et laboratorium i Norge drives biologisk forskning på blodplasma fra Hellig Olavs hule. Framtidsmenneskene har nemlig hørt om Hellig Olavs under og studerer Ola Jonsmoens spel i håp om at det kan by på en kur som kan redde synet til menneskene.

I dette futuristiske landskapet finner vi sceniske spor av det tradisjonelle bygdespelet. Munnharpe klær gråstein stokkekamp og svulstig bonderomantikk. Framtidsmenneskene iscenesetter utvalgte scener i sin forskning på fortidens mennesker og mysterier. Dette grepet fungerer som parallellhistorie og kommentar til framtidshistorien. Rollefigurene har både sammenfallende navn og problematikk – hentet fra originalteksten.

I sin anmeldelse av forestillingen skriver Elisabeth Leinslie: "Men hva er så prosjektets kunstverk? Er det de norske aktørenes iscenesettelse av seg selv som sleske byråkrater med dress slips og vannkjemmet hår? Eller er det leken med det urnorske bygdespelet? Eller er det det latviske ensemblets forestilling? Eller er det outsourcing-stuntet? Svaret er at i dette tilfellet kan vi ikke utelate det ene til fordel for det andre. The Tynset Project er konseptkunst og må derfor ses som helhet."

I et intervju på Scenekunst.no spurte daværende redaktør Julie M. Løddesøl om hvorvidt prosjektet hadde lurt mange. Kjetil Skøien påpekte at den eneste som hadde latt seg lure, var Skuespillerforbundets daværende leder Agnete Haaland, som hadde gått ut og kritisert lønnsforholdene før hun ble kjent med konseptets helhetlige ramme. Skøien forsikret også Løddesøl om at den latviske timelønnen kun ble betalt til gruppen mens den oppholdt seg i Riga. I Norge fikk gruppen norsk tariff, samt diett og opphold dekket.

Bak lengste mil - et Olsokspel av Ola Jonsmoen fikk 270 000 kroner i støtte fra Norsk kulturråd.

KILDER:

Leinslie, Elisabeth (22.04.2006). Bygdespel på metaplan. Dagsavisen, dagsavisen.no, 30.12.2010, http://www.dagsavisen.no/kultur/article278278.ece

Løddelsøl, Julie (20.04.2006). Østeuropeisk Tylldalspel. Scenekunst, scenekunst.no, 30.12.2010, http://www2.scenekunst.no/artikkel_2316.nml

Nasjonalbiblioteket, forestillingsprogram digitalisert av Nasjonalbiblioteket, overlevert Sceneweb 12.02.2015

Traavik info - BAK LENGSTE MIL / THE TYNSET PROJECT Oslo/Riga 2006, traavik.info, 30.12.2010, http://www.traavik.info/index.php/the-tynset-project---2006.html

Tekst inneholder også fragmenterfra Vladimir Shalls The history of A Divided Garden.

Koreografiske konsulenter: Olegs Onopchenko, Rudolf Abilevs, Krisjanis Brüvelis.

Løddelsøl, Julie (20.04.2006). Østeuropeisk Tylldalspel. Scenekunst, scenekunst.no, 30.12.2010, http://www2.scenekunst.no/artikkel_2316.nml:
"Men premieren viste også et annet grep; forestillingen bruker deler av et velkjent historisk spel, det er flyttet ut av sin lokale kontekst og gitt en helt ny form. Det østeuropeiske er kanskje tydeligst i bruken av reagensrør, tannlegestol og laboratorium, det er noe sovjetisk over det kliniske studiet av menneskene."

Kristensen, Eivind (30.03.2006). Spiller teater for 30 kroner timen. Dagbladet, dagbladet.no, 30.12.2010, http://www.dagbladet.no/kultur/2006/03/30/462290.html
"- Vi fikk 270 000 kroner i støtte fra Norsk Kulturåd, langt ifra nok til å realisere planene våre. Skulle vi ha hyret inn like mange norske skuespillere og betalt dem etter takst, måtte vi ha betalt minst 530 000 kroner. Nå får vi fem ganger så mye kultur for pengene, sier pressetalsmann Sten Inge Jørgensen. Forestillingen spilles på latvisk, men oversettes forløpende ved hjelp av en tekstmaskin.
Leder i Norsk Skuespillerforbund, Agnete Haaland, har aldri før hørt om noe liknende i Norge. Hun betegner betalingen latvierne får som en skandale."

Leinslie, Elisabeth (22.04.2006). Bygdespel på metaplan. Dagsavisen, dagsavisen.no, 30.12.2010, http://www.dagsavisen.no/kultur/article278278.ece
"At et norsk bygdespel kan påvirke biologisk forskning i framtiden er en original løsning og den fungerer. Grepet nører opp under framtidsfrykt og romantisering av fortiden. Noe som sammenfaller med originalspelets tematikk. Denne radikale moderniseringen av Bak lengste mil ligger ikke så langt unna originalen som mange skal ha det til. Dette viser seg om vi fristiller oss fra det tradisjonelle spelets estetikk og heller konsentrerer oss om kjernen i tematikken. Det er allikevel mange som allerede har uttalt sin misnøye om latviernes forestilling. Den er riktignok ikke stor scenekunst men den tilfører det urnorske teatret nye og tiltrengte dimensjoner."

Jåsund, Birger Kolsrud og Kristin Vold (06.04.2006). Avslørt som kunststunt. NRK, nrk.no, 30.12.2010, http://www.nrk.no/nyheter/kultur/5604546.html
"Da Dagbladet omtalte saken nevnte de ikke at teaterstykke som skal settes opp også er en del av en større kunstpreformance. Men de føler seg heller ikke lurt av gruppen, sier kulturredaktør Hege Duckert. - Da jeg første gang hørte om prosjektet syntes jeg det var veldig morsomt. Det var en morsom måte å drive kunstpolitikk på. Da jeg så reaksjonen fra Skuespillerforbundet på trykk tenkte jeg at det var å ta det voldsomt alvorlig, og at vi burde latt det skinne gjennom at vi oppfattet det mer ironisk enn det som kom til uttrykk."

Røe, Mali Hagen (01.04.2006). Spiller olsokspel uten tillatelse. Østlendingen, ostlendingen.no, 30.12.2010, http://www.ostlendingen.no/nyheter/spiller-olsokspel-uten-tillatelse-1.4520190
"Dette får folkene bak den orginale oppsettingen i Tylldalen til å reagere. - Det er skrøpelig med en slik timebetaling, sier forfatter Ola Jonsmoen. Han håper at dette ikke vil skape negativ reklame for olsokspelet i Tylldalen. - Jeg synes ideen med å bruke et annet språk er veldig artig, sier Jonsmoen, som håper medieinteressen rundt saken får folk til å ta turen til Tylldalen i sommer til årets olsokspel. Etter mye fram og tilbake valgte Jonsmoen å gi gruppen lov til å bruke deler av teksten."

Strindberg, Lisa Kristin (21.04.2006). The Tynset Project. NRK Kulturnytt, nrk.no, 30.12.2010, http://www.nrk.no/nyheter/kultur/5629941.html
"Mitt tredje poeng gjelder håndteringen fra initiativtakerne, «The Tynset Project», anført av veteranen Kjetil Skøien. Den var skuffende amatørmessig, stuntets høye sigarføring tatt i betraktning. Jeg så altså forestillingen på generalprøven.
Det var første gang den norske oppdragsgivergruppen til Skøien testet ut en oversetterløsning, og vi fikk servert gebrokken simultanoversettelse i munnen på de latviske skuespillerne. Til selve premieren er denne håpløse middelmådigheten skiftet ut med opprinnelig løsning med norsk tekst projisert på bakveggen. Så, gi dem gjerne mer penger, men krev en profesjonalisering av arbeidet til gjengjeld."