Roy Hart Theatre

Roy Hart (født 30. oktober 1926, død 18. mai 1975) var en sørafrikansk skuespiller ved Royal Academy of Dramatic Arts i London. He var en elev av Alfred Wolfsohn i mange år og utvidet sitt stemmearbeid etter Wolfsohns død. Harts stemmeregister og virtuositet fikk komponister som Stockhausen, Henze, Peter Maxwell Davies m.fl til å skrive musikalse verk spesielt for hans stemme. Hart grunnla Roy Hart Theatre i 1968 og utviklet Roy Hart Theatre-tilnærmingen, som fortsatt praktiseres og læres i Sør-Frankrike (Malérargues) og andre steder i verden i dag.

Hart ble født i Johannesburg, Sør-Afrika i 1926. He studerte psykologi og engelsk ved Witwatersrand-universitetet i Johannesburg der det viste seg at han var en begavet skuespiller, og han fikk et stipend for å studere ved Royal Academy of Dramatic Art i London. Ved RADA var han en vellykket student, men han følte "at skikkelsene jeg framstilte så overbevisende bare var fragmenter av min fantasi. . . noe manglet". Hans tilfeldige møte med Alfred Wolfsohn viste seg å bli avgjørende, han gikk bort fra en lovende karriere i Londons West End for å studere med Wolfsohn, og opptrådte ikke offentlig på 17 år. I 1969 dukket han opp igjen og innledet en periode med intens internasjonal kunstnerisk og psykoterapeutisk aktivitet, inkludert solo-opptredener i Henzes Versuch über Schweine, Peter Maxwell Davies Eight Songs for a Mad King, Stockhausens Spirale og Evripides' Bakkantinnene framført med hans eget kompani. Han stilte som gjesteforeleser ved psykoterapeutiske kongresser og teaterkongresser over hele verden, og Jerzy Grotowski og Peter Brook holdt diskusjoner med ham i hans studio i London. I 1972 begynte han å opptre som skuespiller med sitt eget kompani, som da hadde vokst til mer enn førti medlemmer. Teaterkompaniet flyttet til Sør-Frankrike i 1975, og Roy Hart døde i en trafikkulykke under en turné i mai 1975.

The Roy Hart Theatre

• 1967: The Roy Hart Speakers skifter navn til Roy Hart Theatre. Arbeidet begynner på Bakkantinnene, framført ved Nancy-festivalen i 1969. Dette var også året for Harts solo i Stockhausens Spirale og Peter Maxwell Davies’ Eight Songs for a Mad King.

• 1971: Roy Hart framfører Hans Werner Henzes Versuch über Schweine. Teatret framfører The Singer and the Song. Teatret framfører The Singer and the Song, stykker som utforsker lyd og bevegelse alene, senere invitert til Théâtre des Nations i Paris av Jean-Louis Barrault under tittelen And i 1972. Roy Hart framfører sin solo Biodrame av Serge Béhar.

• 1973: I en retur til ordet, framfører RHT Mariage de Lux av Serge Béhar (på fransk) og Ich Bin av Paul Pörtner (på tysk) i London. Husjakt med tanke på at gruppen skal kunne både bo og arbeide sammen begynner.

• 1974: Château de Malérargues blir oppdaget, med de riktige fasilitetene og gode muligheter for å reise rundt i Europa. I juli begynner flyttingen med at de første sju medlemmene forlater London. Omskrivingen Serge Béhars Café de Flora begynner under tittelen L’Economiste.

• 1975: Roy Hart ankommer Malérargues i februar. Øvelsene begynner for alvor, med lokale framføringer av sang, salmer og tekster i de protestantiske kirkene i området. Den første L’Economiste-forestillingen vises i Alès i april. Sent i april drar Roy Hart og ensemble på turné. 18. mai, etter forestillinger i Østerrike og på vei til Spania, blir Roy Hart, Dorothy Hart og Vivienne Young drept i en bilulykke nær Nice. Noen få dager senere begraves de i Malérargues.

Kilde:  http://en.wikipedia.org/wiki/Roy_Hart 1/11-10