Thesbiteateret

Også kjent somTønsberg Alternativteater
OrganisasjonstypeTeatergruppe
HovedfokusTeater
Etablert4. des. 1972
Epost post@thesbi.no
NettstedTHESBITEATERET

Om Thesbiteateret

Thesbiteateret ble etablert i 1972 og er en av Norges eldste friteatergrupper. Thesbiteateret ble startet av italieneren Gianni Lepre den 3. desember 1972, under navnet Tønsberg Alternativteater. Tønsberg Alternativteater byttet navn til Thesbiteateret høsten 1975.

Thesbiteateret var med på å starte de frie teatergruppenes interesseorganisasjon Teatersentrum, men de hadde ikke penger til å betale medlemskontingenten så de måtte trekke seg ut av Teatersentrum etter kort tid.

Les mer

  • Images (0)
  • Video (0)
  • Audio (0)
  • Files (0)

Tilknyttet

Mer om Thesbiteateret

På hjemmesiden til Thesbiteateret står dette om gruppens historikk:

"Thesbi er en forvansking av det greske navnet Thespis – og Thespis er den første skuespilleren historien kjenner navnet på. I år 534 f. Kr. oppførte han den første tragedien idet han til det dityrambiske kor føyde en skuespiller som talte i jamber, som det så fint heter. Ellers forteller sagnet at han kjørte rundt i Attika på en kjerre og ga teaterforestillinger i forbindelse med Dionysos-feiringene (altså: vinfestene).

Thesbiteateret ble startet av italieneren Gianni Lepre den 3. desember 1972, under navnet Tønsberg Alternativteater. Gianni Lepre hadde studert ved Anna Grubers institutt for film og teater i hjembyen Trieste og vært Peter Brooks elev ved The International Centre for Theatre Research i Paris, før han dro til USA og samarbeidet med Allen Ginsberg om en dramatisering av sistnevntes diktsyklus Howl. Deretter dro han til Canada hvor han begynte å undervise i drama og teater ved et college. Det viste seg imidlertid snart at det eneste 'dramaet' studentene var interessert i, var det de kunne oppleve i LSD-rus. Han brøt kontrakten, vasket opp tallerkener til han hadde fått penger nok til billetten tilbake til Europa – og fikk tøyet den til Norge for å komme lengst mulig vekk fra 'sivilisasjonen'. Her ble han med som bassist i et italiensk danseorkester som endte opp med å spille i restauranten på Hotell Klubben i Tønsberg.

Under en spasertur i Tønsberg på sensommeren 1972 fikk han se Slottsfjellsamfiet som den gang fremdeles sto i all sin prakt etter byens 1100-års jubileum i 1971. Lysten til å arbeide med teater dukket opp igjen og han bestemte seg for at her ville han sette opp En Midtsommernattsdrøm av William Shakespeare før han dro videre.

Via ansatte på hotell Klubben, fikk han høre om dramalinjen ved Tønsberg gymnas og fikk kontakt med Frank Lie som begeistret fortalte sine medelever om den 'gale' italieneren som ville jobbe med teater i Tønsberg. På denne måten fikk han samlet en gruppe unge entusiaster rundt seg, han skrev et lærestykke, Cassandra 1030, som han satte opp med de interesserte ungdommene, for at de skulle få et visst grunnlag før de gikk løs på William Shakespeare, og sommeren 1973 ble produksjonen av En Midtsommernattsdrøm gjennomført. 

Nå var imidlertid Lepre kommet til at han likte seg så godt i Tønsberg at han kunne tenke seg å bli værende. God hjelp de første årene fikk han av den engelske innflytteren Jack Buddell, som blant annet sørget for at Gianni hadde tak over hodet; og av Else Marie Høst som jobbet utrettelig med å sende papirer og søknader i øst og vest. Ja, en kan nesten si at Else Marie fungerte som en slags surrogatmor for hele ensemblet. Ikke minst takket være disse personenes innsats og engasjement ble en av Norges første frie teatergrupper et faktum sommeren 1973.

Det ble rykket inn en annonse i lokalpressen og Oslo-avisene hvor det ble søkt etter medarbeidere til Tønsberg Alternativteater, og sammen med noen av de elevene som hadde tatt studenteksamen ved Tønsberg gymnas samme vår, ble søkerne de første medlemmene av teatergruppen, som de tre første årene fungerte som en praktisk rettet teaterskole ledet av Gianni Lepre. Medlemmene/elevene fikk undervisning i teaterhistorie, pusteteknikk, plastikk o.s.v. samt en grundig innføring i forskjellige teaterretninger (Stanislavski, Brecht, Meyerhold, Grotowski m.m.) ved at teorier og metoder ble knyttet opp til oppsetningene. Særlig mye ble det arbeidet ut fra Stanislavskis metode.

I tillegg til utdanningen og oppsetningene, fikk Lepre også medlemmene inn som ledere for dramagrupper ved flere av distriktets ungdomsskoler, og som hans medarbeidere når han jobbet med psykodrama ved kretsfengselets åpne avdeling og på psykiatrisk avdeling ved Vestfold Sentralsykehus (senere også ved avd. Lien på Dikemark.)

Sommeren 1974 og sommeren 1975 ble det også arrangert teaterfestivaler – 'Thesbi-festivalen' – med 'workshops' og teaterforestillinger hvor flere gjestende grupper og institusjonsteatre spilte.

(...)

Mye vann har rent i havet siden den spede begynnelse i 1972, og Thesbiteateret (Tønsberg Alternativteater byttet navn til Thesbiteateret høsten 1975) har snart hatt 90 teaterproduksjoner på plakaten (se egen liste). Alt fra Holberg via Ibsen og Beckett til off-off-Broadway-teater og selvskrevne stykker er blitt spilt. Blant annet kan det nevnes at Thesbiteateret var de første i Norge som (i nært samarbeide med forfatteren selv) satte opp Jens Bjørneboes Amputasjon, og det var også Thesbiteateret som presenterte den nå så anerkjente Sam Shepard for et norsk teaterpublikum for første gang (Røde Kors og Action). Thesbiteateret har turnért i Norge, Sverige, Danmark, Nederland, Storbritannia, Italia og Jugoslavia. Teatret har produsert en del kortfilmer og – ikke å forglemme – fjernsynsversjonen av Lepres teaterstykke Everesto – et stykke om fysisk handikappede – som brakte NRK den internasjonale fjernsynsprisen Prix du Jeunesse.

Mye kan sies og skrives om Thesbiteateret, men et svakt punkt har det så godt som alltid hatt – en elendig økonomi – og det var først og fremst økonomien som var årsak til at Lepre måtte trekke seg ut av Thesbiteateret i 1983 for å konsentrere seg utelukkende om film- og fjernsynsarbeid.

FRA '80-ÅRENE OG FRAM TIL TUSENÅRSSKIFTET

Det var nok mange som regnet med at Thesbiteateret ikke kom til å overleve, da Gianni Lepre kastet inn håndkleet i 1983 og dro hjem til godt betalt arbeid i italiensk fjernsyn. Men der tok man grundig feil! Med Frank Lie, som hadde vært med i teatret helt fra starten i 1972, som kunstnerisk leder, og med Lars Martin Myhre som musikalsk ansvarlig, overlevde det som prosjektteater med en fast skuespillerkjerne fram til høsten 1989, da Thesbiteateret igjen ble samlet til et fast ensemble.

Sommeren 1987 satte teatret opp Agatha Christies Musefella i Sjøbodamfiet i Tønsberg. Og på det lokale plan ble dette et vendepunkt for teatret. Et helt nytt, og langt større publikum enn tidligere kom for å overvære forestillingen som ble en solid suksess.

I 1988 innledet Thesbiteateret et samarbeid med Odd Børretzen som utformet Bellman-forestillingen Är jag född så vill jag leva. Denne forestillingen ga Thesbiteateret et enda større publikum på det lokale plan, og samme år mottok Thesbiteateret Tønsberg kommunes kulturpris.

Samarbeidet med Odd Børretzen fortsatte med stort hell på begynnelsen av ’90-tallet med Prøysen-forestillingen Du ska få en dag i mårå og den elleville, musikalske komedien Oppdagelsen av Columbus. Flere av sangene fra denne forestillingen er senere blitt svært populære med Odd Børretzen selv, bl.a. Noen ganger er det all right.

I 1991 og 1996 hadde teateret det kunstneriske ansvaret for Kåre Holts store historiske skuespill Kristina av Tunsberg da Tønsberg kommune ønsket å sette dette opp igjen i Slottsfjellsamfiet.

I november 1991 fikk teateret æren av å åpne Tønsbergs nye teaterhus Papirhuset – der Thesbiteateret tilhører stiftelsen som driver huset – med en nyoppsetning av Agatha Christies udødelige skuespill Musefella.

Og høsten 1992 gikk Thesbiteateret  i gang med sin jubileumsforestilling Panikk i Kulissene av Michael Frayn, og utgivelsen av jubileums-CDen Sanger fra ei Kjerre

Våren 1993 trakk Lars Martin Myhre seg ut av teatret for å konsentrere seg om egne prosjekter og Terje Johannesen overtok ansvaret som musikalsk leder.

Utover hele 1990-tallet gikk det slag i slag og spennet i repertoarvalget var stort. Publikumsvennlige forestillinger vekslet med 'smalere' stykker, og hele tiden var målet å spille så mye og godt teater som mulig.

Flere gjesteinstruktører var innom. Terje Strømdahl kurset gruppen i tekstformidling og satte opp Agatha Christies Ti små negerbarn, Ivar Tindberg satte opp Evert i Änglamarken – en musikal bygd opp rundt Evert Taubes viser, Line Rosvoll hadde ansvaret for regien da Vestfoldfestspillene i 1995 skulle ha Jens Bjørneboe som et hovedtema og Thesbiteateret ble bedt om å sette opp Amputasjon igjen. Og da Marit Simonsen gjorde sin uforglemmelige tolkning av Lilli Valentine, var det Kalle Solgård som hadde regiansvaret.

Ellers ble det på 1990-tallet spilt alt fra barneteater og kriminalstykker til absurdteater (blant annet sto både Krapps siste spole, Deilige dager og Mens vi venter på Godot på plakaten). Sågar Edda-diktningen var representert i teatrets repertoar med Rolf Dolvens enmannsforestilling Skaldens gilde.

Stadig mer sentral i teatrets produksjon ble imidlertid William Shakespeare. I 1989 hadde En midtsommernattsdrøm vært på plakaten igjen og i 1994 inngikk Thesbiteaterets Stormen-oppsetning som en del av programmet i Vestfoldfestspillene.

Begge forestillingene ble spilt på Fjærholmen (en badestrand like utenfor Tønsberg) og det å spille Shakespeare ute i Guds frie natur ga mersmak. Så, inspirert av Romateatern på Gotland, bestemte teatret seg for å gå gang med å opparbeide en Shakespeare-tradisjon i sommer-Tønsberg.

I 1998 spilte gruppen Like for like i borggården på Haugar kunstmuseum i Tønsberg, og sommeren 1999 var turen kommet til Som dere vil ha det i Thaulowhullet i Frodeåsen (et tørrlagt vannbasseng i et skogsområde like utenfor byen). Her var det igjen Line Rosvoll som var instruktør. Og med det spillestedet som her var funnet, følte teatret at det ville være riktig å etablere dette som den faste sommerscenen for Shakespeare-oppsetningene.

Senhøsten 1999 gjorde Thesbiteateret stor suksess med sin versjon av dramatiseringen av Ken Keseys roman Gjøkeredet, og dette ble naturlig nok, årtusenets siste Thesbioppsetning.

Med Thesbiteateret inn i et nytt årtusen

Da den første våren i det nye årtusenet kom, hadde teatret klart å sikre seg den meget dyktige regissøren Dave Mowers fra New Yorks kreative off-Broadway miljø, til å sette opp Stor ståhei for ingenting.

Etter å ha moret både seg selv og publikum med en crazykomisk versjon av Frankenstein høsten 2000, kunne teateret i februar 2001 presentere en spennende Europapremière i Papirhuset Teater. Stykket var Som vind over hav av den amerikanske forfatteren Andrew C. Ordover, som selv var til stede på Thesbiteaterets première i Papirhuset.

Shakespeare-oppsetningen i Thaulowhullet i 2001 ble Trettendedag, eller hva som helst, med Nina Pontén fra Romateatern på Gotland som regissør.

(...)

Høsten 2001 valgte Thesbiteateret å satse på Påklederen av Ronald Harwood i Papirhuset Teater.

Våren 2002 gjentok Marit Simonsens suksessforestillingen Lilli Valentin av Willy Russell på samme sted, og på sommeren ble det Shakespeare i Thaulowhullet igjen - nå var det Romeo og Julie som sto på tapetet - og Dave Mowers tok på ny turen over fra New York for å sette i scene. Deretter fulgte O, jul med din glede (Season's Greetings) av Alan Ayckbourn på Papirhuset i november/desember.

For Thesbiteateret begynte 2003 i februar med Alkymisten basert på Paulo Coelhos roman. I denne forestillingen fikk vi besøk av en gjesteskuespiller, nemlig Solfrid Heier som også hadde utarbeidet manus til forestillingen. Musikken var ved Anders Rogg.

Det ble det sommer igjen, og  en ny Shakespeareforestilling sto for tur. Nå var det 30 år siden vi spilte En midtsommernattsdrøm for første gang - og hva var vel da mer naturlig enn å hente denne eventyrlige komedien fram igjen? Nina Pontén tok en ny tur over kjølen og satte i scene.

Høst igjen og  for første gang i sin historie spilte Thesbiteateret et stykke av den svenske mesteren August Strindberg - nemlig Frøken Julie

Før jul prøvde vi oss med europapremiere på en thriller som har gått særdeles lenge på Broadway - Den perfekte forbrytelse av Warren Manzi - i håp om at folk hadde lyst til å svinge innom Papirhuset for å fryse litt ekstra på ryggen i høstmørket. 

I februar 2004 - satte vi opp monologen Hore skrevet av David Hines, basert på samtaler med prostituerte i London. Liz, som rollefiguren heter, ble gestaltet at Hannah Simonsen, som fikk mange lovord fra PRO-sentrets brukere da de så forestillingen forut for premieren, smilte gjenkjennende og satte tommelen i været for det de så.

Og før vi visste ordet av det, var det sommer igjen. På ny var David Mowers på besøk i Thesbiteateret og Thaulowhullet. Denne gangen for å sette opp Troll kan temmes.

Og samtidig prøvde vi oss like godt med en familieforestilling i "hullet" også: Robin Hood i Thomas Mallings versjon.

Høsten kom og dermed var det klart for Om mus og menn av John Steinbeck, bearbeidet for scenen av Örjan Herlitz. Premieren ble lagt til Nøtterøy Kulturhus på Borgheim som fylte ti år denne høsten, men stykket ble selvfølgelig også spilt på Papirhuset Teater.

Et nytt årsskifte og en ny forestilling i februar. Denne gangen var det Madame de Sade av Yukio Mishima i Geirr Johnsons regi som sto for tur. Og i april 2005 besøkte Hannah Simonsen Centralteatrets Caféscene med Hore.

I mai kom Nina Pontén på Tønsberg-besøk for tredje gang for å sette i scene en ny Shakespeare-produksjon i Thaulowhullet. Nå var det tid for tragedie igjen, og valget falt på Othello.  

I februar 2006 var det Timene med Rita av Willy Russell i Papirhuset.

I april var det en gjeng ungdommer som skulle sette opp et stykke basert på Den lille prinsen av Antoine de Saint-Exupéry. De spurte pent om de kunne få lov til å kalle seg THESBIS BARN. Dette syntes vi selvfølgelig var hyggelig, og derfor har vi også latt forestillingen deres - som var riktig fin - bli liggende igjen i vår oversikt over tidligere produksjoner. 

Sommeren kom, og nok en gang braket det løs med Shakespeare i Thaulowhullet. Denne gangen var det en helt ny oppsetning av  Stormen med en - for oss - helt ny regissør: Ingrid Forthun - og hennes medbrakte koreograf, Lisbeth Rønning - som sto for tur. Rollen som Ariel gikk til det unge dansetalentet Christopher Flinder Petersen, som ble et meget hyggelig bekjentskap.

På tross av godt publikumsbesøk og strålende vær, førte redusert støtte fra offentlige etater til at denne produksjonen gikk med et stort underskudd, og alt av oppsparte midler gikk tapt.

Da høsten kom tok vi oss bare råd til å tørke støv av Timene med Rita i stedet for å sette opp noe helt nytt. Stykket ble spilt i Stokke og på Nøtterøy kulturhus. Samtidig ble forberedelsene til Shakespeare 2007 startet. 

Turen var nå kommet til Macbeth. Sturla Berg Johansen tok hovedrollen, og regissøren ble - til vår store glede - Romateaterns kunstneriske leder, Thomas Segerström. Thomas tok med seg to skuespillervenner fra Sverige: Peter Järn og Pia Halvorsen, samt sin faste komponist, Thomas Almqvist, og til tross for en særdeles regnvåt sommer var vi meget godt fornøyde med resultatet, og det tror vi også en stor del av publikum var. For annet år på rad fikk vi imidlertid mindre støtte fra Vestfold Fylkeskommune enn forventet, og dette førte til at vi pådro oss et underskudd også denne sommeren, hvilket har medført at Thesbiteateret nå på mange måter er inne i en skjebnetime, så om du ikke har gjort det før, så gjør det nå:

Besøk Thesbiteateret når vi nå setter opp Fra regnormenes liv av Per Olov Enquist i Papirhuset Teater."

Thesbiteaterets historiske oversikt (sitert over) går bare fram til 2007. Kompaniet har overlevd økonomisk, og etter den gang har de satt opp Alan Ayckbourns Hvem? (2008), Shakespeares Hamlet (2009), Marsha Normans Natta, mor! (2010) og Shakespeares Romeo og Julie (2010), Bryony Laverys Frosset (2011) og Shakespeares Vintereventyret (2011), Agatha Christies Musefella (2012), Kurt Austs Start (2012), Shakespeares De lystige koner i Windsor (2012) og vandreteaterforestillingen Gatelangs (2012).

KILDE:

Thesbiteateret, thesbi.no, 10.08.2012, http://www.thesbi.no/